Vil partiet gå inn for å innføre seriøsitetskrav for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, styrke lærlingordningen og yrkesfag ala Oslomodellen?

Rødt: Ja. Rødt ønsker å fremme det organiserte arbeidslivet med nulltolleranse for sosial dumping!

SV: Ja. SV vil innføre Oslo-modellen og ønsker at denne også vil gjelde for statlig virksomhet. Et eksempel på dette er nytt regjeringskvartal, hvor regjeringen stemte ned vårt forslag om å benytte Oslo-modellen som standard. 

SP: Ja.

AP: Dette er et kommune- og fylkesvalg og Arbeiderpartiets forskjellige grupper vil ha frihet til å fokusere på hva som er viktig for de lokalt. Arbeiderpartiet vil alltid arbeide for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, styrke lærlingordningen og yrkesfag. Arbeiderpartiet vil at alle offentlige anskaffelser skal omfattes av seriøsitetskrav. Presise seriøsitetskrav bidrar til flere faste ansettelser, flere lærlinger og mindre innleie, og gjør at de seriøse bedriftene ikke blir utkonkurrert av de useriøse. Mange Ap-styrte kommuner har gått foran med strenge krav og god kontroll og Ap mener dette må bli malen i alle offentlige anbud.

MDG: Ja.

Høyre:Høyre er for et anstendig, trygt og godt arbeidsliv og ønsker initiativ som kan gjøre arbeidslivet tryggere velkommen. Vi er positive til at kommunene utarbeider slike seriøsitetsbestemmelser i tråd med arbeidsmiljølovgivningen og i samarbeid med de ansatte. Noen Høyre-styrte kommuner har vært i forkant og stilt strengere krav til blant annet underleverandører. Difi har også utarbeidet seriøsitetsbestemmelser for enkelte kontraktstyper som anbefales.

Venstre: Venstre vil styrke Arbeidstilsynets og Økokrims innsats mot arbeidslivskriminalitet, bl.a. ved å opprette flere senter mot arbeidslivskriminalitet. Regjeringen har allerede opprettet 7 akrimsentre, hvor ulike etater jobber sammen for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.Samfunnet trenger flere dyktige fagfolk, og det å velge yrkesrettede fag må bli mer attraktivt. Derfor fikk Venstre blant annet forhandlet inn 20.000 kr ekstra pr. lærlingkontrakt i forrige stortingsperiode.

Frp: Arbeidskriminalitet skal bekjempes, derfor er arbeidet mot dette betydelig styrket de siste årene. Det er opprettet 7 nye A-krimsentre, med tverrsektorielt samarbeid mellom NAV, Skatteetaten, Mattilsynet, Arbeidstilsynet og Tolletaten. For bransjer som er særlig utsatt, som f.eks. bygg- og anleggsbransjen er det også bestemt å iverksette egne bransjeprogrammer. Det er også tatt initiativ opp mot EU for å styrke det internasjonale samarbeidet i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Vil partiet prioritere bedrifter med landsomfattende tariffavtale ved inngåelse av offentlige kontrakter og kreve at kontrakter oppheves dersom de ansatte nektes å inngå landsomfattende tariffavtale etter norsk lov?

Rødt: Ja. Rødt har foreslått å kun benytte bedrifter som har tariffavtale, dessverre har dette blitt stoppet av EØS og anbudsregler, likevel skal vi ikke gi oss før det faktisk lønner seg å være seriøs. 

SV: Ja.

SP: Ja.

AP: Arbeiderpartiet mener landsomfattende tariffavtaler er et gode som er viktig for å videreutvikle den gode norske modellen. Allikevel vil det være uheldig å skape yrkesforbud mot enkelte som av forskjellige grunner ikke ønsker eller kan inngå i en slik landsomfattende tariffavtale.

MDG: Ja.

Høyre:Dette er et spørsmål hver kommune må ta stilling til. Vi oppfordrer til å bruke aktører som har seriøse arbeidslivsbetingelser og tariffavtaler.

Venstre: Nei. Venstre forholder seg til regelverket for offentlige anskaffelser. Offentlige kontrakter skal gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til arbeidsforhold og sosiale forhold.

Frp: Nei. Avlønning av innleide arbeidstakere via bemanningsselskaper er nylig skjerpet inn. Blant annet skal den ansatte i bemanningsforetaket ha forutsigbarhet for lønn og arbeid, og ansettelse med tydelig stillingsprosent. Stillingsprosenten skal være reell.

Ta tilbake konkurranseutsatt kommunale velferdstjenester som barnehage, sykehjem, renovasjon?

Rødt: Ja.Rødt er imot at man kan ta profitt på velferdstjenester. Siden flere tjenester har blitt lagt ut på anbud og privatisert ønsker vi å ta disse tjenestene tilbake i kommunal regi, slik vi gikk i spissen for med selskapet Veireno AS i Oslo.

SV: Ja.

SP: Senterpartiet vil ha sterke offentlig tilbud, som helsevesen, skole- og barnehagetilbud, som garanterer likeverdige tjenestetilbud i hele landet. Det offentlige tilbudet bør være hovedløsningen, ideelle aktører må være en integrert del av dette, mens private, kommersielle tilbydere skal

være et supplement. Lokale folkevalgte har god lokalkunnskap og forutsetninger for å finne best mulig løsninger i sine kommuner, og å ta stilling til om de vil ta tilbake tjenester til kommunal regi.

AP: Arbeiderpartiet vil ikke ha en kommersialisering av velferden og omsorgen. Vi vil at våre grunnleggende velferdstjenester skal organiseres av fellesskapet. Velferd egner seg ofte dårlig for konkurranseutsetting og vil ofte medføre at mer av skattepengene går til økt administrasjon, byråkrati og profitt for velferdskonserner. 

MDG: Nei. Vi mener private og ideelle aktører kan være et nyttig tillegg til det offentlige, men ønsker ikke at de skal kunne hente ut profitt.

Høyre: Nei. Høyre ønsker å legge bedre til rette for private tilbydere innen velferdstjenestene. Det vil gi økt mangfold, bedre kvalitet i tjenestene og økt valgfrihet.

Venstre: Nei. Venstre er mer opptatt av kvaliteten og innholdet i tjenestene som leveres innbyggerne enn hvem som leverer tjenesten. Vi mener konkurranse er sunt og bidrar til økt effektivitet. Det er likevel viktig å regulere de ulike bransjene hvor det tillates private tilbydere av barnehager, sykehjem osv., slik at ikke for store verdier samles på få hender. Venstre mener det er grunnleggende demokratisk av flere aktører får en del av den økonomiske kaka. For mye økonomisk og uformell makt på få hender er ikke bra for samfunnet og demokratiet. 

Frp: Nei. Re kommunalisering er dyrt og lite hensiktsmessig, dersom private eller ideelle aktører viser at de kan drive minst like godt til lavere pris. Konkurranse stimulerer til innovasjon og effektivisering i de aller fleste tilfeller.

Vil partiet gå inn for faste ansettelser i kommunene selv om arbeidsmiljøloven gir adgang til midlertidige kontrakter?

Rødt: Ja. Faste ansettelser i full stilling er helt nødvendig for å få et godt arbeidsmiljø og gode turnuser. Gjelder spesielt innenfor omsorgsektoren. Heltid skal være en rettighet, deltid en mulighet. Vi vil forby bemanningsbransjen.

SV: Ja.

SP: Ja.

MDG: Ja.

Høyre: Høyre ønsker et godt arbeidsliv og vil fortsatt arbeide for å redusere bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor. Hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være fast ansettelse. Andelen midlertidige ansatte i arbeidslivet har heller ikke økt.

Venstre: I hovedsak ønsker Venstre flest mulig faste ansettelser, men vil alltid være behov for noen midlertidige kontrakter i forbindelse med permisjoner og lignende. Venstre ønsker å redusere antall år man kan være midlertidig ansatt til to år, slik at de som ansettes midlertidig raskere kan få fast jobb. Vi var med på å senke antall år en kan være midlertidig ansatt fra fire til tre år. Venstre ønsker å fjerne tjenestemannsloven og la arbeidsmiljøloven gjelde i staten for å gi ansatte i staten samme rett til fast stilling som andre arbeidstakere.

Frp: Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Det er videre et mål om at flest mulig skal kunne arbeide fulltid, om en ønsker det. Andelen heltidsansatte øker, og det er fra regjeringens side også foreslått, og nå vedtatt, at rett til heltid også er styrket. Det er likevel viktig å huske på at det kan være personer med nedsatt arbeidsevne, og/eller «hull i cv», som kan bidra noe. Viktig og ikke ekskludere disse ved å sette for rigide rammer. Hvis Inkluderingsdugnaden skal lykkes fordrer det at både kommunene, fylkeskommuner og staten bidrar til å benytte restarbeidsevnen til noen av de mange som står utenfor arbeidslivet, slik også de private bidrar til.

Målsetning om heltidsjobber til alle på deltid som ønsker full jobb i kommunene?

Rødt: Vi arbeider aktivt for at kommunene skal sette seg konkrete målsettinger om antallet som skal gå fra deltid til heltid. Turnuser o.l. må tilpasses heltid. Målet er at alle som vil ha full stilling skal imøtekommes.

SV: Ja.

SP: Ja.

AP: Kommunevalget er også et valg av arbeidsgiver for mange. Alt for mange i kommunesektoren jobber ufrivillig deltid, og dette går særlig utover kvinner. For å sikre heltid og faste stillinger kreves god og langsiktig politikk som dyrker en heltidskultur i tjenestene.  Arbeiderpartiet vil ha en heltidskultur i den kommunale helsetjenesten og i sykehusene våre, og mener det er en viktig politisk oppgave å organisere velferdstjeneste slik at normen blir faste og hele stillinger. 

MDG: Ja.

Høyre: Høyre er opptatt av et godt arbeidsliv hvor de som ønsker det får anledning til å jobbe heltid. Vi ønsker derfor å legge til rette for flere hele stillinger og for at flere velger å jobbe deltid. Der det ikke er mulig ønsker vi å se på alternative turnusordninger i samarbeid med de ansatte, for å sikre flest mulig ansatte i heltidsstillinger.

Venstre: Ja.

Frp: Regjeringen har mål om at flest mulig av de som ønsker heltid skal få det, derfor er det blant annet innført en rett til heltid i tilfeller der en jobber deltid og det lyses ut heltid.

Gå inn for parkering i byene for privatbiler i næring ved innføring av bilfrie sentrum?

Rødt: Ja. I dag er det mange håndverkere som benytter privatbil i næring, disse må gis samme mulighet som varebiler som er i næring. Dette må rettes på.

SV: Ja.

SP: Ja. Det må være mulig å drive næringsvirksomhet i byene, selv om målet er å få ned biltrafikken generelt.

AP: Når byene vokser, kan ikke det økte transportbehovet løses med mer biltrafikk. Det vil skape miljøproblemer, og det vil ikke være plass nok på veiene. I klimaforliket ble det derfor besluttet at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange – det såkalte nullvekstmålet. Vi må derfor sørge for at det brukes mindre bil og mer kollektivtransport i de områdene der det bor mest mennesker. Det bilfrie området må ivareta behov for universell utforming, utrykningskjøretøy, behov for handikapparkering og kjøring og varedistribusjon innenfor området. I Oslo har Arbeiderpartiet så langt erstattet halvparten av gateparkeringsplassene i sentrum, med flere HC-parkeringsplasser, næringsparkeringsplasser, benker og sykkelveier.

MDG: Vi ønsker flere sentrumsområder uten privatbilisme, men nødvendig næringstransport og bevegelseshemmede må ha god fremkommelighet med bil.

Høyre: Dette er lokalt betinget, men i Oslo har Høyre for eksempel programfestet at vi skal sikre god tilgjengelighet med bil til sykehjem, eldresentre og legevakt samt mulighet for parkering. Det skal også legges bedre til rette for at næringsdrivende med varetransportbehov kan parkere i nærheten av sin virksomhet, samt sikre parkeringsmuligheter i sentrumsbydelene for vareleveranser og håndverker- og servicetjenester

Venstre: Det er nødvendig med noe parkering i sentrale strøk, også for privatbiler. Venstre ønsker imidlertid å begrense trafikken inn til sentrumsområdene og legge til rette for økt bruk av kollektiv, sykkel og gange. Avsatte parkeringsplasser for næringskjøretøy.

Frp: Dette er et spørsmål som må avgjøres lokalt, men Oslo FrP ønsker å oppheve parkeringsbegrensningene.

Jobbe for redusert egenandel i SFO og barnehager?

Rødt: Rødt ønsker ikke at det er foreldrenes lommebok som skal bestemme om barna skal gå i barnehage eller ikke. Derfor ønsker vi redusert egenandel og på sikt gjøre barnehagen gratis.

SV: Ja.

SP: Ja. Mange Senterparti-lag i kommuner i hele landet har dette i sine valgprogram. Dette avhenger noe av hvilket prisnivå det er på SFO og barnehage i den enkelte kommune, samt på kommuneøkonomien. Senterpartiet prioriterer kommuneøkonomien mye høyere enn regjeringen, dette gir rom for f.eks. lavere egenandeler på viktige kommunale tjenester.

AP: Arbeiderpartiet vil beholde dagens barnehagepris, slik at det blir en makspris som gir småbarnsfamilier forutsigbarhet. Et godt barnehagetilbud må også være et barnehagetilbud folk vet de har råd til. Arbeiderpartiet har derfor stemt imot, når regjeringen har foreslått og fått vedtatt økte priser i barnehagene. Arbeiderpartiet vil også gi alle barn muligheten til å delta i leken, læringa og fellesskapet etter skoletid. Arbeiderpartiet har derfor et mål om at SFO/AKS skal være gratis for de yngste barna, og vil begynne med å gi 1. klassingene gratis aktivitetsskole etter skoletid, slik at ingen 6-åringer må gå hjem alene fordi foreldrene ikke har råd. Vårt byråd i Oslo har gradvis bygd ut ordningen med gratis AKS etter skoletid, med mål om at det skal gjelde alle førsteklassinger. Vårt byråd i Bergen går til valg på dette i neste periode.

MDG: Ja.

Høyre: Barnehage: Høyre har allerede innført redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for lavinntektsfamilier, vi har også satt et tak for hvor mye av inntekten din som kan gå til barnehage. SFO: Høyre vil innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO/AKS etter skoletid for barn av foreldre med lav inntekt

Venstre: Venstre har fått gjennomslag for at barn fra lavinntektsfamilier skal få gratis kjernetid i barnehage fr de er to år gamle. Framover vil vi at dette også skal gjelde ettåringene. I regjeringsforhandlingene har vi også fått gjennomslag for at barn fra lavinntektsfamilier skal få  gratis SFO etter skoletid.

Frp: Regjeringen har allerede gjort flere ting på dette området. Blant annet er gratis kjernetid for 1- og 2-åringer utvidet, og det er lagt inn en sosial profil på barnehagebetalingen.

Vil partiet gå inn for å bygge flere idrettsanlegg og legge til rette for fritidsaktiviteter for barn og unge med lav egenandel?

Rødt: Det er viktig å sikre at barn og unge er fysisk aktive. Rødt vil arbeide for at det blir flere anlegg for idrettslagene og ved skoler, anlegg som er tilpasset alle typer utøvere. Det trengs for eksempel flere fritidsanlegg for skatere og sparkesykler. Målet er at alle slike tilbud er gratis.

SV: Ja.

SP: Ja.

AP: Arbeiderpartiet vil ruste opp og bygge flere idrettsanlegg, spesielt i områder med lav anleggsdekning. Vi vil også sikre ordninger for gratis bruk av anlegg og utlån av utstyr for barn og unge.

MDG: Ja.

Høyre:Høyre vil at en størst mulig andel av idrettsfinansieringen skal gå til aktivitet og anlegg, ikke til administrasjon. En høy andel av anleggsmidlene skal gå til nærmiljøanlegg, folkehelsetiltak og breddeidrett.

Venstre: Venstre vil legge til rette for egenorganiserte aktiviteter ved å styrke støtteordningene og ved å sikre tilgang til offentlig finansierte idretts- og kulturanlegg.
Vi er også glade for at Regjeringen skal innføre et fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år som kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter. Ordningen skal være ubyråkratisk og det skal være mulig for kommunene å legge på en lokal andel.

Frp: FrP sentralt mener at det er viktig å prioritere barn og ungdom, men bevilgning og prioritering innenfor dette avgjøres lokalt.

Vil partiet gå inn for å iverksette tiltak for å minske forskjellen mellom folk? Nevn et av tiltakene.

Rødt: Ja. Bruke skatt mer målrettet – høyere skatt for de med høy inntekt og formue, og samtidig å øke grensa for skattefri inntekt.

SV: Ja. SV vil at de som mottar sosialhjelp også skal motta barnetrygd for sine unger. I mange kommuner er ikke dette en realitet i dag. SV vil dessuten styrke barnetrygden fordi dette er av de tiltakene vi vet vil ha størst effekt når det kommer til å utjevne forskjeller mellom folk.

SP: Ja. Automatisk allmenngjøring av lønnsbestemmelser i tariffavtaler som har et lavere lønnsnivå enn 80 pst. av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Innleie fra bemanningsforetak skal bare kunne brukes til å dekke vikariat. Et mer utjevnende skattesystem.

AP: Arbeiderpartiet mener økte forskjeller truer grunnleggende verdier i Norge. Høy tillit, relativt høye og jevne lønninger og vår evne til å møte endringer sammen i fremtiden. Derfor er ulikhet et gjennomgripende problem, som ikke har én enkel løsning. Arbeiderpartiet har derfor lansert 83 forskjellige tiltak for sterkere felleskap mot økende forskjeller. Å velge bare ett tiltak er derfor utfordrende, men det at det fortsatt er altfor mange som står utenfor arbeidslivet er en veldig stor bidragsyter til disse forskjellene. Arbeid til alle med skikkelige lønns- og arbeidsvilkår er Arbeiderpartiets viktigste sak. Arbeiderpartiet prioriterer trygghet for arbeid og trygghet i arbeid gjennom en aktiv næringspolitikk for å legge til rette for flere arbeidsplasser, en bred tiltakspakke for et seriøst arbeidsliv, samtidig som vi sier nei til kraftige kutt i permitteringsordningen og tiltakene for å bringe mennesker fra trygd til arbeid. Til sammen har vi satsinger på mange hundre millioner i vårt alternative statsbudsjett for å bringe flere i jobb.

MDG: Ja. Et skattesystem som beskatter de rike langt mer, samtidig som skattene senkes for folk med lavere inntekter fra lønn, trygd eller pensjon.

Høyre: Høyre i regjering jobber for å redusere økonomiske forskjeller og har blant annet innført gratis kjernetid i barnehagen for de med lavest inntekt og redusert foreldres egenandel. Vi har også forbedret husbankordningen for dem med lave inntekter og økt bostøtten for dem som trenger det mest. Vi har også økt barnetrygden, og den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom er økt med 181 mill. kroner i 2019. En del av ordningen bidrar bl.a. til at barn fra sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter.

Venstre: Venstre vil bevare de trekkene ved Norge som er viktigst for å fremme jevnbyrdighet på sikt, herunder gode utdanningsmuligheter for alle, en koordinert lønnsdannelse og en velferdsstat som løfter dem med de laveste inntektene. Tidlig innsats er avgjørende for å sikre folk like muligheter senere i livet. Derfor satser vi på gratis kjernetid i barnehage og SFO, slik at alle kan delta på disse fellesskapsarenaene.

Frp: Norge er et av de landene i verden med lavest forskjeller på inntekt. Fellesnevneren for de med lavest inntekt er at de står utenfor arbeid. Derfor er det viktigste man kan gjøre for å minske forskjellene mellom folk nettopp å sørge for at flere står i arbeid.

Vil partiet gå inn for å øke bevilgningen til kommunene?

Rødt: Ja, i vårt alternative statsbudsjett for 2018 foreslo Rødt å øke de frie inntektene til kommunene med 8 milliarder.

SV: Ja. SV er det partiet som gir mest til kommunene i kommuneproposisjonen. SV gir 5,5 milliarder mer enn regjeringen. Dette er helt nødvendig dersom kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver på en god nok måte.

SP: Ja. Senterpartiet prioriterer å bruke 3,2 mrd. kroner mer enn regjeringen til kommunene i 2020.

AP: Veksten i kommuneøkonomien er for svak til å løse de store oppgavene kommunene har ansvaret for. Det handler om noen av våre viktigste velferdstjenester som folk daglig bruker. Barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester. Kommunene har også ansvaret for tilbud til de som har behov for ekstra innsats fra samfunnet: barnevern, sosialhjelp, kommunale boliger og andre tiltak. Arbeiderpartiet ville derfor bruke 3,5 milliarder kroner mer på kommunene og fylkeskommunene i 2019 enn det regjeringen la opp til.

MDG: Ja.

Høyre: Siden regjeringsskiftet i 2013 har kommunenes frie inntekter blitt økt med hele 30 milliarder kroner. Høyre skal sørge for at kommunene fortsatt levere gode tjenester til innbyggerne sine og legge til rette for at det er lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor i kommunen.

Venstre: Overføringene av statlige midler til kommunene har aldri vært høyere enn mens Venstre har hatt budsjettsamarbeid med regjeringen og sittet i regjeringen. Venstre mener også at flere oppgaver bør flyttes fra staten til kommunene for å styrke det lokale selvstyret. Med det må det selvsagt følge midler.

Frp: Regjeringen har økt overføringene til kommunene i flere år. Det er nå rekord få kommuner er på Robeklisten. Dette viser at de tiltakene man har gjort, og den økte bevilgningen kommunene har fått de siste årene har gitt gode resultater.

*Bompengepartiet og Kristelig folkeparti (Krf) har ikke svart på redaksjonens forespørsel til partiene.