Men hva er egentlig ideologiene bak disse denne politikken?
Det er tradisjonelt en høyre-venstre akse i norsk politikk.

Den liberale og konservative høyresiden som ønsker frihet for enkeltindivider og vern om det bestående samfunn, alt skal eies privat og en markedsøkonomi med fri konkurranse og lite offentlig innblanding.

Den sosialistiske venstresiden som ønsker statlig styring av økonomien i samfunnet, og at tilbudet av velferdsgoder skal være et offentlig ansvar. Staten skal regulere næringslivet med blandingsøkonomi.

Høyresiden består av

• Høyre (H)
• Fremskrittspartiet (Frp)

Venstresiden består av

• Rødt
• Sosialistisk venstreparti (Sv)
• Arbeiderpartiet (Ap)

Mellom disse finner vi de såkalte sentrumspartiene

• Senterpartiet (Sp)
• Venstre (V)
• Kristelig Folkeparti (Krf)

Så har vi Miljøpartiet De Grønne (MDG) som har erklært seg blokkuavhengige.

Rødt ligger helt ute på den sosialistiske venstresiden og mener at et rettferdig og solidarisk samfunn først kan oppnås når vi avskaffer kapitalismen. Rødt vil ha et samfunn uten undertrykking og utbytting. Reel likestilling mellom kjønnene er også viktig. De mener også at den private eiendomsretten til felles naturressurser må avskaffes.

SV ligger også godt ute på den sosialistiske siden (derav navnet). De ønsker å bygge samfunnet med andre behov og verdier enn kapitalismen. De vil at solidaritet, rettferdig fordeling, miljøhensyn, utvidet økonomisk og politisk demokrati skal erstatte markedskrefter og kapitalisme. SV er for en sterk offentlig sektor hvor staten skal styre kapitalen og vareproduksjonen samt fordele makt og materielle goder.

Ap er et sosialdemokratisk parti som bygger på et sosialt, demokratisk, humanistisk og samfunnskritisk grunnlag. Med dette mener de at viktige samfunnsoppgaver løses i fellesskap, og målet er et samfunn hvor alle har frihet og de samme mulighetene. De har sammen med frihet og likhet en grunntanke om solidaritet, og at vi skal ta vare på dem som ikke klarer seg på egenhånd. Fellesgodene skal finansieres igjennom offentlig sektor, og den økonomiske omfordelingen sikres av skattesystemet. Da AP ble stiftet 21. august 1887, var hovedsakene på dagsordenen arbeidervern og fagorganisertes rettigheter.

Senterpartiet tar avstand fra de klassiske ideologiene, og vil bygge samfunnet nedenfra. Det betyr at de ønsker en desentralisering av bosetting, makt, kapital og eiendomsrett. De er motstandere av økonomisk liberalisering og de frie markedskreftene, og ønsker større likestilling mellom forskjellige grupper i samfunnet. SP vil utvikle et samfunn av selvstendige, frie mennesker som med selvtillit tar ansvar for egne liv og felleskapet. Her inngår også miljø og natur.

Grønn ideologi. Partiet vil sette miljø og bærekraft foran økonomisk vekst med tre hovedtemaer: livskvalitet, klimasmart samferdsel og fornybar fremtid. Dette betyr at partiet arbeider for et samfunn der det skal bli enklere og billigere å velge de mest miljøvennlige transportmidlene. Folk skal ha mer tid til hverandre og legger mindre vekt på forbruk. MDG ønsker å gå bort fra oljeproduksjon og å ta sikte på en fornybar og bærekraftig økonomi. Idégrunnlaget er de fire solidariteter: solidaritet med naturen, undertrykte/utstøtte i eget land, folk i andre deler av verden og fremtidige generasjoner. 

Venstre er det sosialliberale partiet og regnes som et sentrumsparti. Med krav om en aktiv stat for å skape reell frihet og sosial rettferdighet for alle vokste sosialliberalismen fram på 1800-tallet. Kjernen her er, frihet for den enkelte og ansvar for hverandre. Dette dannet grunnlaget for innføringen av folkestyret, utbyggingen av den offentlige skolen og begynnelsen på velferdsstaten. Venstre ønsker å bekjempe sosial urettferdighet i samfunnet med en aktiv stat uten å gi den for mye makt så det går på bekostning av enkeltmennesket eller mangfoldet i samfunnet. Enkeltmenneskets frihet er hovedmål i politikken, samtidig som demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og trosfrihet er grunnleggende liberale rettigheter, og er viktige bærebjelker ved siden av rettsstaten og markedsøkonomien.

Krf bygger politikken på en kristendemokratisk ideologi og setter kristne verdier i førersetet. Det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og de ti bud er forankringen i verdigrunnlaget. Så vel som forvalteransvaret. Dette stammer fra bibelen. De ønsker en restriktiv bio- og genteknologilov, og er motstander av loven om selvbestemt abort. At alle mennesker er like mye verdt er et grunnleggende syn i den kristendemokratiske ideologien. Familien er det mest grunnleggende felleskapet i samfunnet.

Høyre fører en konservativ politikk med liberale verdier og ligger altså på den politiske høyresiden. De vil holde på de tradisjonelle verdiene og la endringene gå langsomt i samfunnet. Konservativismen forutsetter en sterk rettstat som i varetar mindretallets og enkeltindividers rettigheter. Høyre er også liberale hva angår markedsøkonomi og er av den oppfatting at velferd, vekst, sysselsetting og innovasjon best pleies uten for mye offentlig innblanding. Staten kan styre politi og rettsvesenet, til nød noe sykehjelp, resten skal styres av markedskreftene. Frihet under ansvar er et viktig prinsipp, og de vil sikre et sterkere og spredt privat eierskap enn i dag.

FrP er et liberalistisk parti. Her er det enkeltindividet som gjelder. Statens innblanding skal være minimal og dens oppgave begrenses til å opprettholde en minimumslevestandard. Frp har som mål å få skatter, avgifter og offentlige inngrep ned til beinet. «Desto friere kapitalen er, desto lettere er det å kanalisere den dit den kan gjøre størst nytte for seg» (vokse mest). Frp er opptatt av å få bukt med byråkratiet og redusere det offentlige forbruket. Deres leveregel er «Min frihet slutter der din begynner» (alle må få gjøre hva de vil så lenge det ikke går ut over andre).

Partiet ble stiftet under navnet «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» i 1973 og byttet navn til Fremskrittspartiet i 1977.

Sist, men ikke minst (i Bergen).

Hovedsaken til FNB er å få fjernet bompenger som finansieringsmetode for utbygging av infrastruktur. Partiet mener dette er en statlig oppgave og at prosjekter må finansieres over statsbudsjettet. Partiets hovedbudskap er at bompenger er en usosial og tilfeldig skattlegging av befolkningen og det strider mot modellen det norske velferdssamfunnet er bygget opp rundt. FNB er også imot veiprising, eiendomsskatt og vindmøller på land.

Kilder: wikipedia og minstemme.no