«I Danmark har vi hundre prosent organisasjonsgrad innenfor alle de store kjente heisbedriftene,» sier Jan Larsen som er faglig sekretær i Dansk El-Forbund. Sammen med en tillitsvalgt som ønsker å være anonym, har de besvart noen spørsmål som vi har stilt dem om dansk heisbransje.

«Men dette gjelder bare montørene som arbeider på service og reparasjon,» forteller de videre. Vi får høre at montører som går på montasje sjelden er organisert, da de stort sett er utenlandske kontraktører. I Danmark er det kun Otis som fortsatt har en egen montasjeavdeling, men også her er det et flertall av utenlandske montører. Hele 70 prosent, får vi høre.

Alle de organiserte jobber under Industri Overenskomsten, men er fordelt 50/50 på Dansk El-forbund og Dansk Metal.

Sosial dumping

På spørsmål om hva som er den største utfordringen for dansk heisbransje får vi vite at det er utfordrende å få nok faglærte montører til servicearbeid. I tillegg sliter de med å holde fast på de eldre arbeidstagerne, og sosial dumping er også et problem i Danmark.

Men hvor utbredt sosial dumping egentlig er i Danmark, er det vanskelig å si noe eksakt om. Innen servicearbeidet er det ingen fare, men på montasje er de hardt rammet. På byggeplasser generelt møter de på mange underbetalte utenlandske arbeidere. Ikke ulikt fra Norge er de frustrert over et svekket Arbeidstilsyn. «Vi ønsker et bedre samarbeid med Arbeidstilsyn, skatteetaten og politiet,» sier Larsen.

Per Arne Petter’n Salo Jensen, tillitsvalgt i HMF, forteller oss at en av årsakene til at de ikke er like angrepet på servicearbeid i Danmark, er et «smutthull» i loven hvor det stilles strengere krav til å utføre service og reparasjoner.

Petter’n legger til at det er mye å gjøre i Danmark, men lite tilkomst av yngre som vil begynne i bransjen – kanskje med unntak av i Otis. De har ingen lærlingordning i Danmark, men henter heller inn ufaglært arbeidskraft. «Dette har endret seg drastisk bare på ti år,» legger han til. En praksis som er utbredt i store deler av Europa.

Larsen tror at dansk EU-medlemskap på sikt er en fordel for danske arbeidstagere med felles fokus på utfordringene med sosial dumping. Da de kan være med på å løfte de landene som henger etter. Han legger til at dette er hans personlige mening, og at dette ikke er en oppfatning som deles av alle hans kollegaer.

En uttalelse som mange her på berget sikkert reagerer på, da det nettopp er EU og EØS som er hovedårsaken til sosial dumping i norsk arbeidsliv.

Utdanning

I Danmark kreves det en relevant utdannelse i henhold til Arbeidsmiljøbekendtgørelsen (Arbeidsmiljølov), slik som automasjon. I tillegg finnes det en skole kalt Elevatormodul A1-A2 som strekker seg over fem uker på en tekniskskole (yrkesskole). «Det er et krav om at du skal ha gjennomført Elevatormodulen før du kan utføre reparasjon, service og test av heiser,» forteller Larsen, «men dette er ikke et krav dersom du skal montere, og det praktiseres dessverre ikke likt i alle bedrifter. Det finnes heller ikke noen form for avtale om etterutdanning av heismontører som jeg kjenner til.»

Lønn

«En danske heismontørs gjennomsnittslønn ligger på rundt 450 000 danske kroner i året, uten medberegnet godtgjørelse for vaktordningen,» svarer Larsen på spørsmål om lønn. Han understreker dog at dette er et anslag. Det er også viktig å ta med i regnestykket at danske heismontører i all hovedsak utfører servicearbeid.

«Jeg vet ikke hva lønnen til de utenlandske underentreprenørene ligger på. Vi tror det er veldig forskjellig, men vi har litt forskjellige erfaringer. Noen får minimumsatsen i overenskomsten, mens vi mistenker at andre får en sum med penger per anlegg,» fortsetter Larsen, «men vi vet ikke!»

Hva lønn angår så kan vi legge til at ifølge dansk Otis-avtale så skal de danske montørene få et tillegg på 50 kroner i timen ved arbeid i Norge. Noe som bekrefter at de ligger et stykke bak oss i Norge.