Heismontørenes Fagforening har i flere år hatt et samarbeid med svensk heisbransje gjennom blant annet det internasjonale fagforeningsarbeidet Lift Groups. Senest i mai i fjor deltok HMF på Svensk Heiskonferanse i Malmø.

I Sverige, som i Danmark, er det dessverre slik at heismontørene er fordelt på to forbund. Otis og Thyssen er organisert i Svenska Elektrikerförbundet, mens Schindler og Kone er organisert i Svensk Metal. Dette gjør så de ikke har noen felles samlingspunkt og at de jobber på to forskjellige avtaler. Anslagsvis er 50 til 60 prosent av heismontørene i Sverige organisert. I motsetning er 95 prosent av heismontørene i Norge organisert i Heismontørenes Fagforening og under samme forbund.

Vi har spurt Anton Levein, som er Ombudsmann i Svenska Elektrikerförbundet, om hvorfor bransjen er fordelt på to fagforeninger, og om det ikke hadde vært en fordel å organisere alle i en og samme forening.

«Kanskje,» svarer han. «Men mange yrkesgrupper er fordelt på ulike fagforeninger på det samme viset, også elektrikere. Elektrikerförbundet organiserer historisk sett ansatte i heisbedrifter gjennom installasjonsavtalen nettopp fordi de driver med installasjon, vedlikehold og elektrisk arbeid. De bedrifter som utfører mekanisk organiseres ofte under Teknikeravtalen (Svensk Metal).»

«Over flere tiår har vi jobbet med å forsøke å få heismontører til å forstå fordelen med en samlet forening uten å lykkes,» sier Pär «Rekan» Abrahamsson som er tillitsvalgt og jobber som heismontør i Otis, Sverige. «Metall motarbeider alle sammarbeidsforsøk. Vi har også LO som står for en linje med separerte fagorganisasjoner,» fortsetter Rekan.

Utdanning

«Det gamle ECY sertifikatet finnes ikke mer,» forteller Anton. Noe offentlig sertifikat som ligner på det norske fagbrevet finnes ikke. Men ifølge tariffavtalen for de som er organisert under Elektrikerforbundet så kreves det treårig videregående opplæring i et teknisk fag eller tilsvarende, men dette praktiseres ikke likt i hele bransjen. «For de som er organisert under Metall på Teknikavtalen er dette annerledes,» sier han.

Markus Hansen, leder av Heismontørenes Fagforening, kan fortelle at det finnes eksempler på at montører som har jobbet under Metallavtalen kan jobbe en dag i en bedrift som for eksempel Otis, så får de ECY-sertifikatet i hånda. Da er det ikke lengre mye verdt.

Tobias Tuunanen som er ordförande for Schindlers IF Metallklubb i midt/vest-Sverige bekrefter at det ikke finnes noen offentlig krav til sertifisering av svenske heismontører innunder Metal. Men han legger til at Schindler praktiserer en intern sertifisering.

Tobias mener at den største utfordringen i svensk heisbransje er statusen for heismontøryrket, ettersom det ikke finnes noen formelle kunnskapskrav lengre.

Pär er optimist og har troa på den nye el-lovgivningen skal løfte utdanningskravene. Den nye loven som tredde i kraft i 2017 stiller krav til bedriftene så det skal stilles høyere krav bedriftene om å ansette elektroutdannede montører.

Lønn

Vi får opplyst at en gjennomsnittlig månedslønn for heismontører organisert i både Svenska Elektrikerförbundet og i Svensk Metal ligger på cirka 35 000 svenske kroner i måneden. Hva lønnen ligger på hos underentreprenørene eller for de innleide har ikke redaksjonen kjennskap til.

Sosial dumping

Elektrikerförbundet er usikker på hvor stor andel av montasjen som utføres av underentreprenører.

«Vi har en utfordring med å sørge for at utenlandske heismontører som arbeider i Sverige arbeider under sammen vilkår som de svenske,» sier Anton.

Pär kan fortelle at på Otis så er cirka 75 prosent av montasjen satt bort til underentreprenører, og han tror det ikke er mye ulikt hos de andre bedriftene i Sverige. Tobias som jobber i Schindler i Sverige anslår at andelen montasje som utføres av innleide/underentreprenører ligger på 50 prosent. Men det er vanskeligheter med å holde oversikten og følge dette opp.

«Sosial dumping er nok ikke så utbredt på elektrikersiden da det kreves avtaler og krav for underleverandører,» sier Pär. Han tror dette er mer utbredt på Metallsiden da de ikke har den samme kontrollen

En annen utfordring er presset på serviceprisene. Vi har fått opplyst fra en kilde at snittprisen på en serviceavtale ligger på cirka 3000 svenske kroner i året. HMF tillitsvalgt, Per Arne «Petter’n» Salo Jensen, forteller til redaksjonen at det også forekommer bortsetting av servicekontrakter til enkeltmannsforetak.

Et skritt i riktig retning

Nylig avdøde heismontør og tillitsvalgt i Sverige, Percy Kindahl, hadde sett på det som sin oppgave å påbegynne, om kanskje ikke fullføre, en samling av det splittede svenske heismontørkollektivet. Noe han dessverre ikke rakk å fullføre. Noe som ville vært et skritt i riktig retning for å sikre faglige rettigheter for svenske heismontører. Noe som på sikt også vil være fordelaktig for norske heismontører. «Husk at det er ikke lengre til Sverige enn at du kan rygge ditt,» som Per Arne Salo Jensen ville sagt det.