Av: Tor-Erik Lundberg og Erik Eikedalen

Bjørn Tore begynte i Heismontørenes Fagforening under sosial-dumping-streika i 2004. Foreninga hadde aldri hatt faste ansatte tidligere, og det var flere som mente at man fremdeles ikke skulle ha det. «Motstanden mot det å ha en fast ansatt lå i frykten for at den ansatte skulle få for mye makt,» utdyper Bjørn Tore, og fortsetter: «Og det kan jo ligge noe i det, men jeg har i alle fall forsøkt å være så nøytral som mulig i alle saker i alle disse årene.» Men det betyr ikke at Bjørn Tore har hvilt på laurbærene i foreninga. Det er Bjørn Tore som har holdt kustus i sjappa de siste 16 årene. Og det er nok ikke kontroversielt å påstå han har vært uunnværlig.

Fra kommunikasjonsarbeider til organisasjonssekretær

Etter flere år som postbud i Kristiansand, flyttet Bjørn Tore tilbake til Oslo sommeren 2004. «Terje Skog kjente meg fra tiden jeg var i opposisjonen i Norsk Postforbund, og det var den erfaringen som gjorde at Terje henta meg inn til det som først og fremst skulle være en midlertidig stilling under streika.» Men Bjørn Tore må ha gjort en formidabel jobb, for den midlertidige stillinga som kommunikasjonsarbeider, ble snarlig til en fast stilling som organisasjonssekretær.

Bjørn Tore har hatt mange jern i ilden i opp gjennom åra, og allerede i 2006 tok han selv initiativ til å utvide sitt eget arbeidsområde. Det var på denne tiden han begynte med HMF-skolen sammen med Vidar Holm og Per Arne Salo, eller Pettern, som mange kjenner han som. «HMF-skolen var et forsøk på å lage et helhetlig prosjekt for tillitsvalgte i foreninga,» forklarer Bjørn Tore. «Det var et stort kursopplegg i fem trinn. Kurskatalogen er fortsatt klar til bruk, og kan tines opp når som helst.» Prosjektet løp, med stor suksess, fra 2006 til 2012.

Foruten HMF-skolen nevner Bjørn Tore i fleng, når vi spør på andre høydepunkter i løpet av karrieren i foreninga. «Alle slagene rundet det å beskytte faget, har vært spennende å være med på,» sier han, og utpeker den lange perioden med lunsjaksjoner i 2013 som et absolutt høydepunkt. Aksjonene varte i nesten et år, og handlet om å beskytte § 1, om hvem som kan jobbe selvstendig på heis. «Det var situasjonen på Otis som utløste aksjonene. De hadde nettopp ansatt en ny og uvitende direktør, som kanskje ufrivillig satte det hele i gang,» forklarer Bjørn Tore. «Men så ble det til slutt enighet om et bransjeløp, som fortsatt følges.» Bjørn Tore var også svært aktiv i støttegruppe for Ramunas, sammen med Rune Larsen.

Syvende far i huset

Etter 16 år på samme sted er det naturlig å etter hvert bli en slags syvende far i huset, og det er intet unntak med Bjørn Tore. «Jeg har jo sittet her før nesten hele AU fikk vervene sine,» forteller Bjørn Tore, «og den som har kontinuiteten blir jo gjerne et orakel. Som Terje Skog, Pettern og Rune Larsen også er orakler.» Mange har kommet til Bjørn Tore når de har hatt utfordringer, og han har stilt opp med hva det måtte være. «Men det er særlig arbeid med juridiske spørsmål og tekster at jeg selv føler jeg virkelig har bidratt!» sier han. «Og kanskje særlig der lovgiverne har forsøkt å liberalisere – et område hvor forbundet overhodet ikke er på ballen – har jeg vært god.»

Bjørn Tore kommer til å savne det å få være med på laget. «Det er mørke skyer over arbeidslivet nå, men som pensjonist får jeg dessverre  deltatt lite i kampene.» Men han er ikke bitter av den grunn: «Jeg har vært heldig å ha hobbyen min som jobb!»

Hus på Nesodden

Det er først nå nylig Bjørn Tore gikk ned til en stillingsprosent på 20. Før den tid har han trappet gradvis ned i løpet av 2019, og forsøkt å lære bort all kunnskapen han sitter på til den nye organisasjonssekretæren og kassereren. «Jeg har ikke peil på hvordan det blir å jobbe bare en dag i uka, men jeg kjenner jeg gleder meg!» forteller han oss. Men hva skal han fylle all denne nye fritiden med? «Jeg er glad i å bruke kroppen, og det vil jeg fortsette med.» Bjørn Tore er aktiv i Operasjon Ved Oslo, et humanitært samarbeidstiltak med formål om å hjelpe trengende i Oslo med brensel. Rundt 25 frivillige entusiaster jobber sammen med Bjørn Tore på Etterstad. «Jeg har ambisjoner om å få til to firetimers økter i uka der oppe,» sier han. I tillegg må det også repareres hus. Bjørn Tore og kona har nemlig nylig kjøpt seg hus på Nesodden, med skog på kjøpet. «Her må det holdes orden, så ikke skogen gror igjen,» forteller han ivrig, og fortsetter: «Det tar nok et par år før vi er ferdig med huset på Nesodden. Vi har flytta inn allerede, men vi bor på en arbeidsplass.» Det er et stort hus de har skaffet seg, som tidligere var feriehjemmet til Oslo Samvirkelags kvinneforening. «Men vi har også en stor familie!» legger han til.

I tiden fremover vil Bjørn Tore være på foreningskontoret en dag i uka, vanligvis onsdager. Og selv om han i hovedsak skal holde på med regnskap og lønn i tiden fremover, er han stadig en ressursperson, og stiller opp om det skulle trengs.

Vi er i ferd med å avslutte intervjuet med Bjørn Tore, men kommer på at man jo ikke kan gå fra sjuende far i huset uten å spørre om han har noen råd for fremtida til foreninga: «Demokratiet i foreninga må ikke forvitre! Det er sjelden at noen starter en diskusjon i klubbene og fører den videre i vedtak på årsmøtet i Foreningen. Det er viktig at prinsippdiskusjonene ikke stopper i klubbene. Demokratiet må brukes – ellers forvitrer det!» Og det tar vi med oss videre!