I en uoffisiell undersøkelse blant foreningas medlemmer på Facebook, så svarer bare 2,3 prosent av montørene på montasje at de ofte får ankerskinner i nye sjakter. Tolv prosent svarer at når de først får ankeskinner så passer de sjelden med hvor festejernene skal sitte. Dette fører til at montørene må utsette seg selv for den belastningen som det er for kroppen å borre hull til ekspansjonsbolter i forbindelse med montasjen. Andre helseskader ved borring i betong er de luftveissykdommer som man kan utvikle ved langvarig innånding av byggstøv og kvarts.

I følge «Forskrift om tiltaks og grenseverdier» er tiltaksverdiene for daglig eksponering av hånd og armvibrasjoner satt til 2,5 m/s². Grenseverdien for den daglige eksponeringen er satt til 5,0 m/s².  Dersom vi tar for oss en slagdrill med en lav vibrasjonsverdi på 11 m/s² for borring i betong, så kan man kun benytte dette verktøyet i mindre enn 30 minutter per arbeidsdag før man må iverksette tiltak ifølge Ergonomiportalens vibrasjonskalkulator. Benytter man slagdrillen mer enn en time per dag, så er dette forbundet med helsefare. Noe som lett overskrides, da det er velkjent at det er dager med borring i oppstarten av en nymontasje. Det er, ifølge loven, arbeidsgiveren som skal kartlegge hvilket arbeidsutstyr som gir vibrasjoner, vurdere risikoen og ut ifra dette iverksette nødvendige tiltak.

Ankerskinner som tiltak

Et godt tiltak hadde vært hvis det på forhånd hadde vært støpt inn ankerskinner i sjaktene, så hvorfor får vi så sjelden dette?

«Det er dessverre blitt slik at flere og flere ikke har avklart leverandør på hvilken heis de skal ha levert tidsnok til å få med seg skinner som en del av detalj prosjekteringen for råbygget», svarer Samina Siddique som leder HMS og Entreprenørskolen tilknyttet Entreprenørforeningen for bygg og anlegg.

«Heldigvis hører jeg at mange hos oss klarer å ha dette med som leveranse fra sine leverandører. Det er viktig at man har besluttet heisleverandør og type heis hvis man skal kunne få med ankerskinner som en del av råbyggsleveransen, enten om det gjelder egenproduksjon med plass støpte sjakter eller prefabrikkerte sjakter», fortsetter hun. 

Hva er kostnadene for entreprenørene ved å støpe inn ankerskinner?

«Kostnadsmessig for total entreprenøren er marginal. Hvis de får dette med i forbindelse med råbygget, leverer som regel heiseleverandøren disse skinnene til oss», svarer hun på vegne av en entreprenør.

«Jeg er vel kjent med problematikken fra tidligere og det er mange faktorer som spiller inn under temaet», svarer Ben Gjerland i Heisleverandørenes Landsforening (HLF) da vi tar kontakt.

Har dere i HLF diskutert problemet og hvordan tror du at en samlet heisbransje sammen kan jobbe for at det i mest mulig grad leveres ankerskinner til montering av festejern og dører i nye sjakter?

«Ankerskinner har blitt diskutert i HLF i april i 2016, men er noe som går rett inn i markedsmessige valg de forskjellige selskapene gjør, selv om det å borre er en belastning. Altså er dette et markedsstyrt pålegg som ikke kan rettes fra bransjen selv på grunn av konkurranseretten. Det ble konkludert med at det ikke gjøres noen bransjemessig tiltak for å styre utviklingen. Det er den enkelte bedrifts produksjonsmetoder og disposisjoner som avgjør dette valget,» svarer Ben.

«Et ønske om å ha ankerskinner burde kanskje komme fra entreprenørene selv da de har krav om, effektiv fremdrift, mindre støv, lyd og krav til lavere skadefrekvens på byggeplasser. Dette kunne ankerskinner være med på å fremme og samtidig fått frem en viss likhet i marked for heisentreprenørene,» fortsetter han og legger til at han ser fram til en godt belyst artikkel med forslag til løsninger om dette temaet.

«Dette er desverre utenfor oppgavene til Standard Norge,» svarer Rune Larsen, som er HMFs representant i komiteen, da vi spør om ikke dette kunne være en mulig innfallsvinkel får å få standardisert ankerskinner i nye heissjakter.

Hva kan da gjøres?

Ankerskinner hadde løst noen av de arbeidsmiljøutfordringene montørene har ute på byggeplassene med vibrasjoner, men også utfordringene med støv og lyd som Gjerland selv nevner. De minimale kostnadene som dette er for entreprenørene ville spart seg inn både med tanke på mindre skader, lavere sykefravær og en mer effektiv heismontasje.

Løsningen kan være at entreprenørene overbevises om at det er tid- og kostnadsbesparende å bestemme seg for heisleverandør og heistype på et tidligere stadie, slik at de får med ankerskinner i prosjekteringen. Kanskje kunne heisbedriftene i tillegg gitt et prisavslag til entreprenøren dersom de la inn bestillingen på et tidlig tidspunkt. En utgift som heisbedriftene ville kunne tjent inn på sikt.

I mellomtiden må arbeidsgiverne være sitt ansvar bevisst, og se til at det iverksettes tiltak for å imøtekomme de tiltaks og grenseverdier som forskriften setter. Her har verneombudene og de ansattes representanter i bedriftens Arbeidsmiljøutvalg (AMU) en oppgave for å se til at dette blir fulgt opp.

«Andre tiltak kan være å alltid benytte nye murbor og eget egnet bor for armeringsjern, og ikke jobbe alene og dele på belastningen på flere montører», sier nyvalgt HMS-ansvarlig i foreninga Lars Aleksander Selebø. Han legger til at verktøy som vinkelsliper og muttertrekker også er verktøy som avgir vibrasjon.