Fra 2005 til 2013 var det Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) som styrte den norske skuta, og mange trodde nok at de ville fortsette med det i noen år til. Men slik gikk det ikke. Stoltenbergs andre regjering dreide stadig lenger mot høyre, og folket var klare for endring. Sammen med partiet Høyre, gjorde populistene i Fremskrittspartiet (Frp) et brakvalg i 2013, ved å blant annet erklære seg som partiet for «folk flest». Folket beit på, og resten er historie. Da var det «Morna, Jens!» fra Siv Jensen, og en ny borgerlig regjering tok over styringa.
Mandag 30. september 2013 stod Venstre-leder Trine Skei Grande, Kristelig Folkeparti (KrF)-leder Knut Arild Hareide, Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen glisende ved siden av hverandre og underskrev den borgerlige samarbeidsavtalen. Solberg erklærte dagen som historisk, og påpekte at det aldri før hadde eksistert et så bredt samarbeid på det hun kalte ikke-sosialistisk side. De borgerlige partiene gikk til valg på å øke privatiseringen, bruke mer oljepenger, og bedre beredskapen og infrastrukturen i landet vårt. Antall byråkrater, asylsøkere, innvandrere og avgifter skulle ned. Og bensin, alkohol og røyk skulle bli billigere.
Og vi fikk som bestilt: Innvandringspolitikken ble strammet inn, dog ikke like markant som Frp hadde håpet på. I løpet av de fire første åra i regjering gjorde Solberg og gjengen reglene for permanent oppholdstillatelse og familieinnvandring strengere. De gjorde det lettere å bortvise asylsøkere på grensa, og å tilbakekalle oppholdstillatelse etter ferier i hjemlandet. Alt mens flyktningkrisen i Middelhavet pågikk for fullt.
Skatteletter ble også lovet, og her har de levert i milliardklassen – særlig Høyres milliardærsponsorer har kommet godt ut av disse lettelsene. I tillegg fjernet de arveavgiften og reduserte formueskatten.
Med gladgutten Bård Hoksrud i front, fikk de også gjennomført en vannscooter-revolusjon.
Nedturene
Men det har ikke bare vært en dans på roser for det borgerlige samarbeidet. Frp gikk høyt ut i valgkampen i 2013, og proklamerte at de ønsket et fullstendig bompengefritt veinett i Norge. Her har de feilet massivt. Per i dag er det nå flere bomstasjoner i Norge enn det var før Frp fikk makta – og som konsekvens av dette har vi også fått rekordmange anti-bompengepartier på kjøpet.
Og mens antall asylsøkere ble færre, gikk det ikke like bra med å kvitte seg med byråkratene – i dag er antallet byråkrater høyere enn når regjeringen tiltrådte.
Frp har også gått hardt ut mot eiendomsskatten, og lovet lenge å fjerne denne dersom de fikk sitte i regjering. Antall kommuner med eiendomsskatt har de siste årene økt.
Og heller ikke alkohol og tobakk har de klart å gjøre billigere – tvert imot har avgiftene økt i takt med prisstigningen de siste åtte årene.
Arven etter Erna
Wegard Harsvik er leder for samfunnskontakt og strategi i LO. Han er også medlem av Arbeiderpartiet, og har tidligere vært statssekretær og politisk rådgiver for dem. Nylig slapp han boka «Arven etter Erna», hvor han forsøker å beskrive hvordan Solberg-regjeringen har forandret Norge etter sine åtte år ved makta. Han konkluderer med at vi har fått et samfunn med økende ulikhet og mer privatisering, hvor kutt og reformer har påvirket livet til eldre, uføre og arbeidsledige. Samtidig har de rikeste fått skattekutt.
Facebook-og Instagram-kontoen Lilletinget har også forsøkt å sette sammen et bilde av Solberg-regjeringens arv, og peker på flere tiltak og kutt som til sammen utgjør samme konklusjon som Harsviks. Solberg og gjengen har økt skatten på kostgodtgjørelse, tjenestereiser og pendleropphold. De har innført skatt på tariffestede sluttvederlag, og økt momsen på kollektivtransport. De har tilsluttet Norge til EUs energibyrå ACER og EUs finanstilsyn. De har avkortet både dagpenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, og avskaffet gratis fysioterapi for kreftsyke, brannskadde og amputerte. De har kuttet i fri rettshjelp, slått sammen fylker og kommuner, sentralisert politiet og lagt ned over 120 lensmannskontor. De har vedtatt at Ullevål Sykehus, Andøya Flystasjon og utdanninga på Nesna og Sandessjøen skal legges ned, og de har kuttet postombæring til annenhver dag. Og når pandemien kom til Norge, viste det seg at de hadde kuttet 22 stillinger fra smittevern i Folkehelseinstituttet. Faktisk kom det frem at det fra 2015 til 2018 ble kuttet hele 223 årsverk i FHI. Dette til tross for at beredskap sto høyt på regjeringens liste over prioriterte områder da de kom til makta i 2013.
Arbeidsmiljøloven
Høyre har alltid vært arbeidsgivernes parti, mens Frp har forsøkt å appellere til det de kaller «folk flest». Folk flest er oss arbeidere, og med Frp i regjering skulle man da tro at arbeidsmiljøloven var i trygge hender. Den gang ei.
Noe av det første Høyre og Frp gjorde etter de var på plass i regjeringskontorene, var å svekke arbeidsmiljøloven, ved å blant annet åpne for økt bruk av midlertidige ansettelser, og mer overtidsarbeid uten tillegg. Samtidig fjernet de muligheten for kollektiv søksmålsrett, noe som gjør at fagforeninger ikke lenger kan gå til sak mot arbeidsgivere ved mistanke om ulovlig innleid arbeidskraft.
Disse endringene viser oss at den borgerlige regjeringen sponser løsarbeidersamfunnet, og ønsker sosial dumping velkommen. I dag er bemanningsbransjen den største arbeidsgiveren på mange byggeplasser. Den borgerlige regjeringen har med dette vært med på å svekke fagbevegelsen, og dersom de får styre i fire nye år, vil det garantert komme flere angrep på både arbeidsmiljøloven og fagbevegelsen.
Vi trenger en regjering som står på arbeidernes side, som spiller på lag med fagbevegelsen og folk flest. Og en slik regjering får vi ikke ved å stemme på partiene på høyresiden.
Morna, Erna. Godt valg!
