Tobias Finsnes, daglig leder i bemanningsselskapet Vicario AS, skriver i et debattinnlegg hos Nettavisen at han er redd for at hans ansatte skal miste jobben. Det han egentlig er mest redd for er å miste de gode pengene han tjener på å hente billig arbeidskraft fra Øst-Europa, for så å leie dem ut til norske bedrifter. Det han og alle andre som profitterer på bemanning må forstå, er at fagbevegelsen og politikere ikke ønsker å sparke deres ansatte, men ansette dem fast! Årsaken til at byggebransjen i slutten av august streiket for å sikre et vedtak om forbud mot bemanningsbransjen, er nettopp fordi at de som jobber i disse selskapene skal ansettes fast, og ikke skaltes og valtes med fra arbeidsgiver til arbeidsgiver.
Finsnes hevder videre at politikerne på venstresidas harde klype mot bemanningsbransjen kun er sprøstekt valgflesk. Men den egentlige grunnen er at bemanningsbransjen har vokst uhemmet, med løse ansettelsesforhold på bekostning av faste ansettelser som konsekvens. Samtidig har fagbevegelsens makt gjennom den tidligere høye organisasjonsgraden sunket betraktelig. Bemanningsbransjen er motvekten til en sterk fagbevegelse. Du har liten tilknytning til din reelle arbeidsgiver, usikker lønn, og forsøker du å organisere en klubb risikerer du å miste oppdrag. Helt ordinære menneskerettigheter som å være med i en fagforening er i praksis ikke tillatt. Det er vår erfaring.
Til stede under den nevnte streiken var det flere som jobber i bemanningsselskaper, hvorfor det? Jo, fordi de ønsker fast ansettelse. Faktisk viser en undersøkelse nylig gjort blant ansatte i bemanningsbransjen at fire av fem ønsker fast ansettelse, fremfor å fortsatt lide under bemanningsbransjens klamme hånd. Vi har dessverre erfaringer med at arbeidere som har vært tilknyttet et bemanningsselskap ofte blir truet med bøter og straff fra arbeidsgiveren sin om de skulle finne på å ta seg permanent jobb på steder hvor de tidligere har vært utleid. Rekrutteringshonorar kaller bemanningsbransjen dette.
Om arbeidskraften i bemanningsbransjen hadde blitt benyttet i ordinære bedrifter, kunne man satset på kompetanseutvikling og bygget store fagmiljøer. Isteden blir man skuslet fra arbeidsplass til arbeidsplass, og på den måten fortrenges muligheten til å skape gode lærlingsmiljøer. Hvor mange lærlinger har bemanningsbransjen? Og hvor mye investerer de egentlig i fagopplæring i bedriftene? Heismontørene bruker ikke bemanningsselskaper, vi ansetter folk fast i stedet for midlertidig. Det er alle fornøyd med. I heisbransjen er det heller ingen som går arbeidsledige selv om vi ikke har bemanningsbransjen hos oss, det er det heller ikke behov for.
Ut fra hva Finsnes beskriver av hvilke goder han gir sine ansatte bør en eventuell overgang fra bemanningsselskap til en ordinær produksjonsbedrift være lett.
Et forbud mot bemanningsbransjen i byggebransjen er en god start på veien tilbake til et seriøst arbeidsliv, hvor en ansatt er ansatt og man har en sikker inntekt som bidrar til mat på bordet hos familien. Videre vil oppgjøret mot denne bransjen som profitterer på bemanning fortsette i andre sektorer og øvrig i landet. Før år 2000 var slike selskaper og privat arbeidsformidling forbudt, og det er tilbake dit vi må.
