Valgkampen er over og Aps formuleringen ble ikke engang tatt med i regjeringsplattformen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Nyutnevnt arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) hevder ovenfor NRK at de fortsatt vil ha slutt på innleie som fortrenger faste ansettelser og at lovarbeidet som regjeringen skal i gang med vil dreie seg om tre forhold: At innleie skal begrenses til reelle vikariater, mellom produksjonsbedrifter eller etter avtale med fagforeninger med innstillingsrett, det tredje som en form for vetorett for fagforeninger i tariffbedrifter.

Før 2000 var utleie av arbeidskraft i utgangspunktet forbudt. Det var forbudt både å leie ut og bruke utleid arbeidskraft. Det var gjort et generelt unntak som først og fremst gjaldt kontor- og lagerarbeid. Den 1. januar 2013 ble EUs vikardirektiv norsk lov, til tross for at fagbevegelsen krevde at regjeringa skulle legge ned veto mot direktivet. Dette fordi direktivet legitimerte bemanningsbransjen som en akseptert del av det norske arbeidsliv. I dag har bemanningsbransjen bitt seg fast som en stor og permanent del av byggebransjen. Gjentatte forsøk på å regulere og begrense bemanningsbransjen, har blitt møtt med omgåelser fra bemanningsbransjen selv og de som bruker dem. Dette kommer frem i rapporten Løsarbeid i byggebransjen i Oslo 2021. Et forbud mot bemanningsbranjen, og å tilby alle faste ansettelser er fortsatt eneste kraftfulle virkemiddel.

I skyggen av politikernes mangel på handlekraft og kraftfulle tiltak fortsetter norsk arbeidsliv og byggebransje å blø. Konsekvensen er blant annet færre faste og trygge ansettelser, et useriøst arbeidsliv og en svekkelse av yrkesfag og lærlingordningen. Tilbake sitter vi igjen med økt sosial dumping og mer arbeidslivskriminalitet!

Heldigvis finnes det en opposisjon på Stortinget som tar til orde for et forbud.

«Nei, ikke forbud. Det har vi ikke sagt. Vi vil ikke at innleie skal fortrenge vanlig arbeid. Og da må vi ramme det mye mer inn enn det er i dag.»

Jonas Gahr Støre til NRK.

Fra Hurdalsplattformen:

Arbeidstakernes rettigheter

For regjeringen er det viktig å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Innleie og midlertidige stillinger som fortrenger faste ansettelser, samt tilknytningsformer der hensikten er å omgå arbeidsgiveransvaret, skaper økte forskjeller i arbeidslivet og utrygghet for folk. Arbeidsmiljøloven er en bærebjelke i den norske modellen, og må forsterkes og fornyes for å møte utviklingen i arbeidslivet. Regjeringen vil derfor raskt følge opp forslagene fra Fougner-utvalget om fremtidens arbeidsliv.

Regjeringen vil:

• Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser (arbeidsmiljøloven §14-9 F).
  • Stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret og sikre at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver, blant annet ved å endre arbeidsmiljøloven.
  • Sette i gang et lovarbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle. Arbeidet skal

også klargjøre regelverket for utsendte arbeidstakere.

• Gjeninnføre en kollektiv søksmålsrett for å forhindre ulovlig innleie og arbeidslivskriminalitet.
  • Sikre at lønns- og arbeidsvilkår styrkes ved anbudsprosesser, oppsplitting av selskaper og

andre endringer i selskapsstruktur.

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Det trygge, seriøse og organiserte arbeidslivet i Norge utfordres av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsatte bransjer. Det bidrar til økte forskjeller, svekker den norske modellen og svekker rekrutteringen til viktige yrker. Arbeidsinnvandring kan utfordre det norske arbeidsmarkedet. Den kan påvirke produktivitetsutvikling og lønnsvekst, gi lett tilgang til arbeidskraft for useriøse aktører og føre til sosial dumping. Derfor kreves det forsterket innsats og nasjonale tiltak for å styre utviklingen i arbeidslivet. Regjeringen vil føre en aktiv politikk for å hindre at mennesker blir utnyttet på jobb, bekjempe sosial dumping og sikre at fellesskapet ikke unndras inntekter. Regjeringen vil gjennomføre en storrengjøring i arbeidslivet for å rydde opp og forsikre oss om at norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder. Regjeringen vil ta kampen for den norske arbeidslivsmodellen gjennom å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, og i de situasjoner der norsk arbeidslovgivning og tariffavtaler blir utfordret, drive aktivt politisk arbeid i EØS-samarbeidet.

Regjeringen vil:

• Utarbeide en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser.
  • Styrke Arbeidstilsynet og samarbeidet mellom de viktigste etatene på̊ området, slik at

kapasiteten til å utføre stedlige tilsyn øker betydelig.

• Øke Arbeidstilsynets bruk av overtredelsesgebyr.
  • Etablere flere sentre mot arbeidslivskriminalitet (A-krimsentre) og gjøre sentrene sterkere og

mer operative, ved blant annet å lempe på̊ taushetsplikten mellom de samarbeidende

etatene.

• Styrke politiets arbeid mot arbeidslivskriminalitet, og vurdere økt strafferamme for

kriminalitet på̊ dette området.

• Sørge for at arbeidsinnvandrere gis bedre opplæring i språk og sikkerhetskultur og kunnskap

om den norske arbeidslivsmodellen.

• Utrede muligheter for å gi fagbevegelsen økt myndighet og flere verktøy for å bekjempe

arbeidskriminalitet, og støtte lokale initiativ for et seriøst arbeidsliv.

• Avvikle au pairordningen.
  • Utforme en ny handlingsplan for å bekjempe sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og svart

arbeid, og utforme en egen handlingsplan i transportsektoren.

• Styrke allmenngjøringsordningen.
  • Sette ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen, med mål om å sikre

arbeidstakeres rettigheter og bekjempe useriøse aktører.

• Utvide solidaransvaret til også̊ å gjelde byggherre.