Våren 2022 var det 12 organiserte av cirka 20 ansatte som jobbet ute i felt. Med et flertall av de ansatte som jobbet ute, stiftet vi Heisplanklubben i juni. På stiftelsesmøte ble det også bestemt at man skulle få på plass Heisoverenskomsten, den samme avtalen som store firmaer som Schindler, Kone, Otis, Orona og Thyssen (TKE) går på. Med den samme overenskomsten i bunn er man sikre på at bedriftene gir sine ansatte de samme rettighetene – uten at det begås sosial dumping og i verste fall arbeidslivskriminalitet. HMFs mål er å sikre like gode vilkår i alle heisbedrifter i Norge.
Vi visste at Heisplan ville få utfordringer med å kunne tilfredsstille paragraf en i Heisoverenskomsten som sier «Det skal kun benyttes fagutdannede heismontører til selvstendig arbeid på heis», da mange er ufaglærte. Som Utdanning.no skriver: «Yrket stiller høye krav til sikkerhet. Heismontør er en beskyttet tittel. Du må ha godkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å utøve yrket.» Vi tok derfor kontakt med ledelsen i Heisplan sammen med kravet om å få på plass tariffavtale – for å se om vi kunne finne en omforent løsning eller overgangsordning slik at man kunne lage en plan for å utdanne flere til heismontører og rekruttere flere heismontører. Første forhandlingsmøte ble gjennomført høsten i fjor.
I tillegg var vi klar over at Heisplan benyttet nesten utelukkende utenlandsk arbeidskraft på å montere nye heiser. Vi har også fått mange bekymringsmeldinger om at det jobbes lange dager og uker – langt over det loven tillater når det kommer til installering av nye heiser – men tilsynelatende for å «glede» byggeledelsen og Arbeidstilsynet blir det kun ført «37,5 timers arbeidsuke». Vi har også sett lønnslipper for de utenlandske arbeiderne som viser en timelønn langt under det en heismontør skal ha. Når vi har konfrontert ledelsen med disse anklagene, og etterspør hva bedriften har gjort for å sørge for at arbeiderne skriver de timer de faktisk har jobbet – får vi beskjed at dette ikke er ledelsens anliggende og at hver ansatt må sørge for å skrive de antall timer det har blitt arbeidet. Ledelsen forsvarer den lave timelønnen de utenlandske får med at de «kan» oppnå bonus om det settes opp en heis raskere enn det heisen er solgt for. I tillegg får arbeiderne bo gratis i en av Heisplans boliger.
For å forklare nærmere vil det si at om en heis er solgt for 200 timer (fem uker), og arbeideren kun bruker 120 timer (tre uker) på å sette den opp, vil arbeideren få 80 timer utbetalt som en bonus. Men hva om arbeideren egentlig har jobbet 60 timers uke, og kun skrevet at hen har jobbet 40? Ja, bonusen vil bli mye høyere, men den reelle timelønnen vil være mye lavere.
Da vi møttes til første forhandlingsmøte på El og IT Forbundets kontor i høst hadde vi forhåpning om å kunne finne omforente løsninger på å utdanne nye heismontører, skaffe godkjenning for utenlandsk arbeidskraft – samt rekruttere flere heismontører for å få på plass faglært arbeidskraft. Som vi alle vet er det kun med en landsomfattende tariffavtale man får det livslange pensjonstillegget AFP som fort kan utgjøre over 1.000.000 kroner i pensjon til hver enkelt arbeider. Heisplan sin ledelse hadde i forkant av møtet «jobbet godt» med å få organiserte ut av Heismontørenes Fagforening (HMF). Metodene som ble benyttet hører ikke hjemme i dette årtusenet. Man skal stå fritt til å organisere seg, men tydeligvis ikke i alle bedrifter. En kjent metode ble brukt på et allmannamøte i august hvor alle arbeiderne ble kalt inn, og hvor blant annet tariffkravet ble tatt frem av bedriften. Her ble det presentert for alle hvor ødeleggende dette ville være. Da de organiserte spurte bedriften om de ikke kunne hente inn en representant fra HMF for å besvare alle påstandene bedriften kom med fikk de blankt avslag. Jeg var til stede på samme sted som møtet pågikk, men ble nektet å delta på tariffpunktet for å kunne svare opp spørsmål. I flere timer måtte de tillitsvalgte svare opp hver side i Heisoverenskomsten, hvor bedriften mente «alle måtte slutte å jobbe, er det det dere vil?». Daværende klubbleder hadde på tidspunktet levert oppsigelsen sin, han ble overraskende nok ikke engang invitert til allmannamøte hvor de organiserte skulle «grilles». Hvorfor kan man lure? I stedet fikk de organiserte et ultimatum av bedriften før de fikk forlate møtelokalet – hva måtte til av økt lønn, pensjon og goder for å melde seg ut av fagforeningen?
Kun fire organiserte var igjen av de opprinnelige 12 som krevde tariffavtale da forhandlingsmøte fant sted 20. september. Her ble det presentert at det var utfordrende å møte heisbransjens avtale på å bruke heismontører på selvstendig arbeid på heis, hvilken lønn de skal ha – samt hva de skal få betalt når de reiser. Heisplan praktiserer nemlig at deres montasjeteam fra utlandet er «ansatt i firmabilen» og dermed kan mobiliseres over hele Norge uten å koste en krone mer. Når man ser denne måten å drive bedrift på så forstår man at det kan være utfordrende å gå med på å gi like vilkår til utenlandske arbeidere som norske.
Nytt forhandlingsmøte ble berammet til 2. november. I forkant sendte vi over beskrivelse av vår tolkning på de ulike punktene Heisplan oppfattet var problematiske å innfri fra forrige møte 20. september. På dette møtet var Heisplan lite villige til å diskutere overgangsordninger. Det ble nevnt at de trengte minst syv år(!) for å kunne tilfredsstille Heisoverenskomsten og jobbe på like vilkår som øvrige i heisbransjen. Da vi utfordret dem med å spesifisere planen, hva slags utdanning trengs, hvem trenger hva og så videre, fikk vi ikke svar. Det skulle de komme tilbake med.
Samme kveld som forhandlingsmøte med oss ble avholdt kaller bedriften inn til haste-møte morgenen etter på Teams. Der blir det referert til møtet 2. november hvor da HMF og EL og IT Forbundet «ikke ville imøtekomme Heisplan og hva de hadde av utfordringer». Vi hadde vært «vanskelig» ble det sagt, og tariffkravet til HMF ble ikke droppet. Det ble fremført at klubbleder måtte fortelle HVEM som fremdeles var organisert i bedriften, og det ble oppfordret på direkte spørsmål fra bedriften å «røpe» hvem som fortsatt var medlem. Dette ble nektet å svare på, selvfølgelig – da medlemskap i fagforening er en privatsak. Det ble også opplyst at noen fra bedriften vil begynne et nytt arbeid med å velge nye tillitsvalgte som ikke bare representerte «noen få».
Serviceleder i bedriften Tore Nakken, som er en av de tidligere eierne i Heisplan før de solgte til Cibes Lift AS, tar initiativ til nytt valg av tillitsvalgte på kvelden – som skal være «nøytral». Valg uken etter blir foretatt – en uorganisert montør blir klubbleder for «husklubben». Alle ansatte blir så invitert til å komme med innspill på hva som bør med av vilkår.
Heisplan har tilsynelatende lenge planlagt å ikke gå med på Heisoverenskomsten og vårt krav. Det de istedet har gjort er å skremme organiserte ut av fagforeningen, for deretter opprette en ny «husklubb» bestående av ledere og arbeidere – og opprette en konkurrerende klubb til den organiserte klubben. Dette har de gjort parallelt med forhandlinger med oss. Nå forsøker de å få på plass en husavtale, også kalt «serviettavtale» som kan binde medlemmer av husklubben for en lengre periode på bedriftens premisser. De ønsker å blokkere for vår landsomfattende tariffavtale i heisbransjen og binde sine arbeidere til avtaleformer vi hadde på 1900-tallet. Dessverre er Arbeidstvistloven laget slik at begrepet tariffavtale bare er en avtale mellom arbeidsgiver og flere av de ansatte. Vi mener selvfølgelig at tariffavtale betyr organisert arbeidsliv. Både på den ene og andre siden.
Vi husker alle husavtalen Orona hadde i 2018 da de gikk til streik. Vi aksepterte ikke sosial dumping i Norge. Alt for lenge har Heisplan fått lov til å operere med bruk av ikke-godkjent utenlandsk arbeidskraft og vilkår som er langt under det vanlige i bransjen. Vi aksepterer ikke undergraving av våre vilkår uansett om du er norsk, eller utenlandsk. Vi aksepterer heller ikke at fagbrevet vårt undergraves. Vi må ikke la Heisplan komme unna med skremsler og deres forsøk på fagforeningsknusing!
