Ved å gå inn og lese om produktene heisselskapene tilbyr for intelligent preventivt vedlikehold og monitoring så er det forholdsvis identisk:
-AI (kunstig intelligens) basert
-Kontinuerlig overvåking av systemer og varsling ved feil eller hendelser
-Ytelsesdata i sanntid
-Heisene skal ha så høy driftssikkerhet som mulig, og problemer skal løses før de oppstår
Alt dette og mye mere samles og lagres i IoT skyene til selskapene og vi benytter dataen til vår og kundens fordel. IoT (Internet of Things) er nettverket av identifiserbare gjenstander (heisanlegget) som er utstyrt med elektronikk, software, sensorer, aktuatorer og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data (Kilde Wikipedia).
Dataen heisene genererer kan vi bruke til vår fordel ved hjelp av AI og egen tolkning og input fra heismontører. Disse løsningene er fortsatt i startfasen og for at AI skal kunne få en så nøyaktig tolkning som mulig er den avhengig av menneskelig input. Er det feilkoder eller symptomer som den ikke kan gi god info på så er det lurt av oss å tilbakemelde hva problemet faktisk var når det er funnet og utbedret. Dette fordi det vil hjelpe oss selv, kolleger og kundene våre i fremtiden ved at AI da lærer seg et mønster og vil gi nøyaktig informasjon. Er det noen gjengangere, eventuelt hva? Er det mekanisk, elektrisk eller ytre påvirkninger? Hvordan kan vi forhindre det i fremtiden?
Driftssikkerheten står i sentrum. Kundene våre ønsker en problemfri hverdag, akkurat som oss selv. Der kan vi benytte disse intelligente systemene til vår fordel, som vårt verktøy. Det er ingen tvil om at verden er i endring, og at faget vil følge. Adapt or die sies det. Jeg mener det er viktig at vi som fagfolk og bransje tilpasser oss den nye teknologien og benytter den til vår fordel. Selv om det tenkes at disse systemene vil «fordumme» oss så mener jeg det bare vil endre våre fremgangsmåter og spisskompetanse. Informasjonene må fortsatt tolkes og reparasjonen/vedlikeholdet vil fortsatt måtte utføres fysisk. Arbeidet vårt vil sannsynligvis gå mer og mer over i data og der må vi være på tærne for å ikke bli frakjørt. Det er litt opp til oss selv; ønsker vi å være med på denne utviklingen og stå for et helt stykke arbeide eller aksepterer vi «jeg skjønner ikke dette, noen andre får ta det»? Da er faren for å bli utkonkurrert der. La oss trå inn i fremtiden med litt pågangsmot.
Viktigheten av å være i forkant av slik teknologi omfatter også å forhandle frem gode avtaler, utdanning fra bedriftene og HBU samt utveksling av erfaringer. For min egen del har jeg ikke vært så mye borti denne slags teknologi før jeg begynte i KONE. Derfor syns jeg det er spennende, men også praktisk å ha et slikt verktøy. Jeg har mange eksempler hvor det har hjulpet meg med å være tidlig ute og forhindre nedetid eller fått reparert heisen før kunden merker det, og de er storfornøyde med slikt. Det gjør min hverdag enklere og gir meg også en god rutine på å sjekke heisene på ruta mi før og imellom servicebesøk. Fremtiden er digital, jo raskere vi aksepterer det og fintuner ferdighetene våre mot denne utviklingen, desto sterkere står vi som fagfolk.
Denne artikkel er skrevet av Emil Bariås (Heismontør).
