Pensjonsreformen førte til at pensjon ble mer urettferdig. Når ordet reform brukes om AFP, så bør en lesende arbeider bli mistenksom. Bakgrunnen er misnøye med at mange har mista AFP på målstreken, og at det er ganske tilfeldig hvem som faller ut av ordningen. Men vil LOs forslag om en «reformert AFP» være en forbedring? Noe av problemet er at LO har lagt tre ting til grunn for forslaget sitt:

• Arbeidsgiverne skal ikke betale inn mer
• Staten skal ikke betale mer
• Man beholder muligheten til å stå i full jobb etter 62 år og få AFP på toppen av lønna

Dermed kan man se hva resultatet må bli. Mange flere skal ha penger fra AFP-ordninga uten at det tilføres mer penger. Her blir det kutt i pensjonen din!

Joachim Espe var også kritisk til dagens AFP-ordning: «At alle som er kvalifisert får AFP som tilleggspensjon er noe helt annet enn den opprinnelige AFP, den vi betalte for i flere lønnsoppgjør, den AFPen som gjorde det mulig for slitne kropper å gå av mellom 62 og 67 år, uten å bli granska av NAV i forbindelse med uføretrygd.» Det som er igjen som er verdt å forsvare er AFP-tilleggspensjonen som er det som gjør at mange slitere som går av tidlig kan leve av pensjonen sin. «Dette er bra, og må forsvares, selv om det er meningsløst at andre sitter i makelige jobber til langt over 67, og deretter får en stor AFP på toppen av en allerede god pensjon,» fortsatte Espe.

Fellesforbundet har tre grunnleggende krav hvis det skal gjøres endringer:

• Full opptjening etter 25 år i bedrift med tariffavtale.
• Uføre skal også få AFP på grunnlag av opptjening før sykdom/skade.
• I tariffoppgjøret skal det være egen uravstemning om forhandlingsresultatet på AFP.

Etter Fellesforbundets landsmøte har forbundsleder Jørn Eggum gjort det klart at Fellesforbundet vil beholde dagens AFP-ordning, og at det ikke blir aktuelt å streike for en reformert AFP. «Han har full støtte fra forbundsstyret i dette,» avsluttet Espe.

Eva Irene Holt begynte med at pensjonsreformen hadde dytta store grupper av befolkninga ned mot minstepensjon, også grupper som klarte seg godt på pensjonen før pensjonsreformen kom. Dette samtidig med at det deles ut gullpensjoner til de som jobber i godt betalte jobber til langt over 70. «Hva skal de med alle disse pengene?». Nå skal kravet i Folketrygden om mer enn 40 års jevn opptjening også gjelde i AFP, hvis LO får viljen sin. «Det er veldig mange som ikke klarer dette, enten det er pga nedlegginger, sykdom eller omsorg. Spesielt mange kvinner har et helt annet mønster for sitt arbeidsliv,» avsluttet Holt.

I debatten sa flere at det har skjedd en vanvittig omfordeling nedenfra og opp. Sammen med en omfordeling fra offentlig forvaltning til at alle sjøl skal forvalte et virvar av pensjonskontoer, gjerne supplert med privat pensjonssparing.

Rundt bordet var det flere pensjonister. Noen hadde kommet greit ut, mens spesielt en hadde fått veldig dårlig pensjon fordi han hadde blitt sjuk rett før den avgjørende datoen for AFP eller ikke AFP.

Det ble lufta mange fine tanker om et rettferdig pensjonssystem, men først må vi spre motstanden mot reformert AFP, var siste ord fra Espe.

FAKTA – 18 ÅR MED PENSJONSKAMP

Illustrasjonen viser det gamle systemet for arbeidsfolk. Han som gikk av ved 67 år, han som gikk av ved 62 år med AFP-tidligpensjon, og han som ble ufør på slutten av arbeidsårene, og gikk fra uføretrygd til alderspensjon – de fikk alle omtrent den samme pensjonen.

Pensjonsreformen i 2011 skulle spare penger for staten og skulle sørge for mer tilgjengelig arbeidskraft, ved at gamlingen fortsatte i jobb i stedet for å pensjonere seg.

Begrepet pensjonsformue ble innført. Dette kunstige tallet skal nå fordeles på tida fra du begynner å ta ut pensjon til det året byråkratene tror du skal stryke med (eller antatt levealder for å si det med mer respekt for NAV). Dette får som følge at en som har jobba fra 20 til 62 får mye lavere pensjon enn en akademiker som har jobba fra 27 til 69. 

Samtidig ble AFP gjort om fra tidligpensjon til tilleggspensjon og gitt uavhengig av hvor lenge du jobber, så de som jobber til 67 slipper å være lei seg for at de ikke får AFP. Dermed ble det mulig å ta ut alderspensjon og AFP på toppen av full lønn, i prinsippet livet ut. 

Samtidig ble uføretrygden kappa kraftig ned. Alle uføre får alderspensjonen beregna som om du slutta å jobbe ved 62, som kjent fører det til lav pensjon. Uføre flest har jo ikke all verdens av opptjening i de åra de klorer seg fast i jobben heller. De som ble uføre fra en tariffbedrift kunne jo fått AFP-tilleggspensjon som et plaster på såret, men det var aldri aktuelt.

Dermed gjelder ikke figuren på toppen lenger. Han som står til 67 får mer enn før, han som slutter å jobbe ved 62 får lavere pensjon. Uten AFP ville han sannsynligvis vært minstepensjonist. Men verst går det ut over de uføre. Har man hatt vanlig eller lav lønn er faren stor for at man blir minstepensjonist etter uførhet.