Høyrebølgen på fremmarsj i Europa
Italias statsminister Giorgia Miloni sier selv hun har et avslappet forhold til fascisme, selv om hun tar avstand fra rasismen som fascismen representerer. I tillegg er ytre høyre på sterk fremmarsj i mange andre europeiske land som Polen, Nederland, Frankrike og Sverige. Samtidig ser vi på meningsmålinger at partiene på høyresiden øker oppslutningen sin betraktelig også i Norge, selv om vi kanskje ikke skal sammenligne våre egne stortingspartier med ytre høyre nedover i Europa.
En stor høyrebølge kan bidra til at ideer som nasjonalisme, autoritærisme og undertrykkelse av minoriteter blir normalisert. Dette kan føre til at mer ekstreme idelogier som for eksempel fascisme kan få fotfeste i samfunnet. Høyrebølger har historisk sett utnyttet økonomisk usikkerhet, kulturell endring og innvandringsbekymring for å fremme sin politiske agenda. Noe som ofte gir grobunn for ekstreme ideologier og økt radikalisering, som truer demokratiske institusjoner og grunnprinsipper som ytringsfrihet, uavhengige medier og rettstaten.
Det er lite som tyder på at Norge er på vei til å bli en totalitær stat, men det er historisk sett sjeldent man legger merke til den type omveltninger før det er for sent.
Hvorfor lener arbeidere seg mot høyresiden?
Når vi ser på historien har tradisjonelt sett arbeiderpartiet og deres like jobbet for arbeidstakernes interesser, mens Høyre har jobbet for kapitaleierens interesser. Flere og flere velgere på venstresiden har høyere utdanning, og velgere i manuelle yrker havner lengre til høyre. Så hvorfor stemmer så mange i «arbeiderklassen» og nedre middelklasse på for eksempel Høyre eller Fremskrittspartiet?
Noe av det som kan ha noe å si, er at det har vært en viss overbygging av etablerte sannheter, som sier at man skal føle seg takknemlig for å ha en jobb. Mange har sympati for sjefer og bedriftseiere – det er jo tross alt dyrt å eie en bedrift. Vi så dette eksemplifisert da mange «vanlige nordmenn» forsvarte milliardærene som «flyktet» til Sveits fordi de følte de skattet for mye.
I tillegg blir ofte ting som bompenger, mat- og strømpriser viktigere for folk flest når dyrtiden tar oss. Enkle saker og generell populisme avleder publikum, og høyresiden vinner velgere ved å love gull og grønne skoger – det frie markedet vil løse floken.
Også arbeidsinnvandring er en sak som mange arbeidere kan føle truer jobbene, fordi sosial dumping og dårligere vilkår for arbeidsinnvandrere kan by på problemer for konkurransedyktigheten til norske håndverkere. Mange føler seg sviktet av den sittende regjeringen og har ikke inntrykk om at det ble vanlige folks tur denne gangen heller. Det er også en viss misnøye om hvordan LO jobber og at de ikke gjør nok for arbeidstakernes vilkår.
Farene for fagbevegelsen
Både Høyre og Frp støtter trepartssamarbeidet vi har i dag, den såkalte «norske modellen», men de støtter det nok ikke på grunn av arbeideres rettigheter. Dette er nok i stor grad fordi den norske modellen fører til at det ikke kan streikes i tide og utide, og at sentrale avtaler bidrar til mindre urolighet blant arbeiderne. Som igjen bidrar til mer stabilitet for kapitaleierne. Det er flere utfordringer for fagbevegelsen knyttet til en høyrebølge, som for eksempel mindre økonomisk støtte, restriksjoner på streikerettighetene og generell ideologisk motstand mot fagforeninger. Dagens regelverk kan bli endret for å gjøre det lettere for midlertidig ansettelser og lavere lønninger. Siden noen høyreorienterte politikere ser på fagbevegelsen som et hinder for økonomisk vekst og konkurranseevne kan man møte mye motstand og ønsker om å svekke fagforeningenes innflytelse og makt.
Individualisme
Vi ser også en økning i individualisme blant unge i dag, veldig mange ønsker å maksimere personlig økonomisk gevinst og minimere statlige begrensninger, reguleringer og økonomiske rammer. Hva er egentlig grunnen til dette? Noen av teoriene går på globalisering, sosiale medier og endringer i samfunnsmessige verdier. Sosiale medier og globalisering kan gjøre at ungdom blir eksponert for andre verdier og livstiler, og kan se opp til folk som lever luksusliv og tjener penger passivt med for eksempel innvesteringer. Det blir altså et større fokus på individuelle behov, og mindre fokus på felleskapets behov. Hvis dette blir grunnverdien, er det ikke så rart at folk havner på ut høyresiden.
Hva må vi gjøre?
Det er ikke så lett å ha noen originale ideer når det kommer til dette temaet, ettersom mange store tenkere har snakket om disse tingene før. Men jeg tror vi må styrke venstresiden og velge representanter som vil det beste for arbeiderne og som tør å ta kampen. Vi må få tatt knekken på sosial dumping så det lønner seg å velge fagfolk og arbeidere som er på like vilkår som norsk arbeidskraft. For det er ikke tvil om at vi trenger hjelp til å få arbeid gjort med den veksten som er. Vi må prøve å få engasjert minoriteter og sofavelgere, for det er lønnsomt for høyresida å få lav valgoppslutning, fordi de ressurssterke i samfunnet veldig ofte stemmer ved valg. Venstresida må ikke ha berøringsangst på visse saker og tørre å svare på vanskelige spørsmål. I tillegg må fagbevegelsen være flinke på å engasjere unge som kommer inn og skolere de i hva fagforeningene gjør, og lære bort historien om hvorfor vi har det som vi har det i dag. Men viktigst av alt må vi ikke la totalitære krefter og ekstreme ideologier få fotfeste i norsk politikk.
Hva er fascisme: Fascisme er en politisk ideologi som vanligvis kjennetegnes av autoritær nasjonalisme, undertrykkelse av opposisjon, militarisme og en hierarkisk organisering av samfunnet.
Denne artikkelen stod første gang på trykk i fagforeningsbladet Heismontøren nr 2/2024.
