Mens krigen har herjet har flere land gitt både økonomisk støtte og donert våpen til Ukraina. Både enkeltpersoner og flere frivillige organisasjoner har stilt opp med nødhjelp til den krigsherjede befolkningen.

Kjøretøy til frontlinjen

Steinar Gærup er en av flere frivillige som aktivt har gitt et bidrag til støtte for ukrainerne. Sekstifireåringen, som til daglig jobber som heismontør i TKE, har gjennom organisasjonen Ukrainian Freedom Convoys bidratt med å skaffe til veie sårt trengte kjøretøy til de ukrainske soldatene ved frontlinjen.

Steinar har hatt to turer til Ukraina, og allerede i september skulle han av gårde igjen, kunne han fortelle da vi snakket med han i sommer. Etter at organisasjonen ble stiftet i fjor høst har Ukrainian Freedom Convoys kjørt flere enn hundre biler over grensen til Ukraina.

De er mange som bidrar. Alt fra de som bidrar økonomisk, skaffer til veie kjøretøy og klargjør dem for levering, til de som er med på å levere kjøretøyene – enten ved grensa til Ukraina eller hele veien til Kyiv. Steinar er blant de som tar seg hele veien inn til den ukrainske hovedstaden.

Kjøretøyene, som enten er av type SUV eller pick-up 4×4, er kjøpt inn med midler som er donert fra nordmenn. Selv om kjøretøyene er i en prisklasse i det nedre sjiktet, så er det et krav om at de må være i grei teknisk stand og helst EU-godkjent. Før bilene sendes av gårde blir de vedlikeholdt og malt i en militærgrønn farge.

Kjøreturen til Kyiv

De setter av nesten en uke på å frakte kjøretøyene som er lastet med nødvendig utstyr ned til Kyiv. Dette selv om de bare bruker et par dager på selve kjøreturen som går fra Oslo til Gdynia i Polen – via ferge fra Karlskrona i Sverige, og videre til en polsk-ukrainsk grenseby før de fortsetter siste etappe inn til Kyiv hvor bilene overleveres. Hele kjøreturen fra Oslo er på om lag 220 mil.

«Kjøremessig har turene gått greit, men det er ekstremt dårlige veier», svarer Gærrup da vi spør om hvordan han har opplevd kjøreturen gjennom det krigsherjede landet. Han legger til at reiseforsikringen ikke lengre er gjeldende når de passerer grenseovergangen.

Vel fremme i Kyiv har de som oftest et fast hotell hvor de overnatter. Her får de en påminnelse om hvor de befinner seg når de drilles i rutiner som skal følges når flyalarmen går og informasjon om hvordan de kommer seg i trygghet i bomberommet. 

«Vi har en egen app på telefonen som viser vei til nærmeste bomberom og de forskjellige rakettnedslagene i regionene, samt få varsel om flyalarm».

For i Kyiv kan flyalarmen gå flere ganger om dagen, og da stenges gater og butikker. Fra klokken 23 til 07 om morgenen er det portforbud.

«På den første turen i februar ble vi vekket klokken fire om natten av flyalarmen. Da hørte vi antiluftskytset som skøyt ned fiendtlige raketter og droner. Da var det nedslag cirka en kilometer fra hotellet. Noe som dessverre resulterte i skadde, og tap av ukrainske liv,» forteller han sørgmodig. For det er klart at det gjør et stort inntrykk å oppleve krigen på nært hold.

«Folk vi møter er utrolig preget, nervøse og redde. Når vi prater med folk, så er det krigen vi prater om. Alle har noen – eller kjenner noen som er ved fronten eller som er blitt drept ved fronten.»

Meningsfullt hjelpearbeid

For Steinar gir det mening å bidra med hjelp til et hardt presset folk som virkelig trenger det, og han blir rørt over den takknemligheten som ukrainerne viser dem for deres lille bidrag.

Som frivillig innebærer det at man må legge igjen en egeninnsats med fri fra jobb og uten å få dekket andre utgifter enn ferja over til Polen og diesel på bilen. Hotel, mat, fly- og togbillett hjem dekkes av egen lomme. Heldigvis har Steinars arbeidsgiver, TKE, vært greie og gitt ham fri med lønn for to av de tapte arbeidagene.

Gærup vil oppfordre andre som har anledning til å delta i hjelpearbeidet, som består av flere prosesser, og det trengs hjelp til blant annet klargjøring og kjøring innad i Norge da bilene kjøpes fra alle landsdeler. Videre forteller han at de også ønsker økonomiske bidrag. Søk de gjerne opp på Facebook.