Det alle disse fine ordene betyr, er at vi får en ny maskinforskrift om ikke så lenge. I EU er overgangsperioden frem til 20. januar 2027 for forordningen bortsett fra kapittel VI som ble innført med en gang. Kapittel IV handler om at hvis det viser seg at et produkt er farlig så skal det trekkes tilbake med en gang, og referanser til hvordan dette gjøres. Siden Norge jobber i det samme markedet med de samme maskinene betyr det at vi om ikke så lenge får en ny forskrift i Norge også, antagelig ca. 20. januar 2027.
Forordning eller på engelsk regulation er et begrep EU bruker på regler som alle må følge, mens direktiv har en litt annen og mer åpen modell hvor hvert medlemsland må godta reglene og implementere dem inn i eget regelverk. I Norge hadde vi forordninger fra 1600-tallet til vi var fri fra Danmark, så både måten EU gjør det og slik det var tilbake i tid høres det ut som overformynderi. Så får man gjøre tanker selv om det er en god ting eller ei.
Og siden heiser og heisdirektivet henger sammen med maskindirektivet regner jeg med at dette også fører til en oppdatering av heisdirektivet og vår forskrift for heis om ikke så lenge.
For dere som leser er det viktig å huske på at dette er min tolkning basert på den nye reguleringen og litt på andre veiledninger andre aktører har lagt ut på sine nettsider. Dette er ikke en fasit, og det hender absolutt at mine forventninger til hva ordene betyr ikke er alltid det samme som det de som produserer og bygger maskinene mener ordene betyr.
Her kommer et lite sammendrag av noen av de punktene jeg ser er vesentlig endret eller nye.
Programvare og cybersikkerhet
Tidligere hadde ikke forskriften regler for elektronisk sikkerhet og beskyttelse, nå er det på plass. Elektronisk sikkerhet har vært i bruk lenge, både i maskiner og på heis, og her er det nok mest viktig at det er klarere regler som er forankret i forskriften/reguleringen. Men cybersikkerhet kommer nok til å bli en stor ting som kommer til å utvikle seg over tid, er maskinen koblet til et nettverk eller har trådløs styring kreves det at produsenten lager en plan og en sikkerhetsanalyse for at maskinen ikke skal kunne gjøre operasjoner som bryter med sikkerhetsnivået som kreves for trygg bruk.
Jeg ser også at kunstig intelligens nevnes i noen setninger, så det er noen regler på plass for maskiner som reguleres av KI.
Digital FDV
Det er nå lagt inn at man kan ha digital dokumentasjon som medfølger maskinen. Antagelig kan dette bli bra, og så kommer vi nok innom noen løsninger som er tvilsomme. Hvis kunden ønsker det kan han også kreve å få dokumentasjonen skriftlig, og det er ingen hinder for at man kan få både skriftlig og digitalt. Digital dokumentasjon skal være tilgjengelig i minst ti år etter at produktet er levert.
Teknisk kontrollorgan (TKO)
Noen typer maskiner, deriblant løfteinnretninger til personløft skal nå godkjennes av et TKO. Hvor likt dette blir slik vi har det på heiser i dag vet jeg ikke, men maskiner som blant annet brukes til persontransport har fått et vesentlig strengere krav til at løsningene testes og godkjennes. Dette betyr at man ikke kan bygge og mekke som man vil. Det betyr også at endringer på utstyret må godkjennes. Løfteplattformer, rulletrapper o.l. vil også få krav om merking med CE og et nummer som viser hvem som har godkjent utstyret på lik linje med heiser.
Nasjonale regler
Maskinen i seg selv skal følge de nye reglene. Men det er lov for nasjonale myndigheter å ha egne regler for arbeid, og dermed også regler for hvordan sikkerheten skal være ivaretatt i montasjeboka. Disse nasjonale reglene har ikke lov til å bryte eller gjøre endringer på maskinen.
Eksisterende maskiner
Som for heis skal maskiner alltid forholde seg til dagens regelverk hvis man gjør endringer på maskinen. Det vil si at hvis du reparerer eller driver vedlikehold forholder du deg til den maskinen som er installert med det sikkerhetsnivået som fulgte med den dagen den ble levert. Men gjør vi en endring eller oppgradering, f.eks. bytter til nye typer bremser eller endrer hastigheten må maskinen godkjennes og testes på nytt for de funksjonene som endres.
Her kommer det en veldig stor endring, nemlig det at software/programvaren er underlagt kontrollen til maskinen. Det betyr at endres programvare på en motorregulering kan det være at det må gjennomføres nye tester. Jeg tror nok det kommer til å ta litt tid før alle deler av den nye maskinforordningen går seg til.
Dette var en enkel smakebit på noen av de tingen jeg har lagt merke til. Så kommer vi tilbake med mer detaljer når vi vet hvordan Norge tar inn de nye reglene. Når vi fikk ny heisforskrift var det en del regler som ikke fant veien til Norge fordi EU hadde skrevet dem inn i innledningen til direktivet. F.eks regler om sporbarhet av heisen og sikkerhetskomponentene til heisen. I den nye maskinforskriften må vi passe på at alle viktige regler blir med selv om vi ikke bare kan oversette 1 til 1 det vi synes er viktig. Jeg er også veldig spent på hva dette får å si for heisdirektivet og vår heisforskrift.