Mannosfæren er en samlebetegnelse for diverse subkulturer som mer eller mindre overlapper hverandre på internett. Ordet Mannosfære eller Manosphere er et ordspill som kommer fra Blogosphere, som har opphav fra når blogspot var populært. Mannosfæren inneholder flere undergrupperinger, som for eksempel Man/fars-rettighetsbevegelsen, MGTOW (men going their own way), PUA (pick up artists) og incels. De snakker om blue pill, red pill, og om at kvinnerettigheter har gått for langt. Mange av aktørene er også involvert i alt-right og hvit makt-bevegelser.
Dette er en gruppe som ofte fremmer hat mot diverse minoriteter og kvinner, pakket inn i lag med ironi og skjult som humor. Mye av denne kulturen har vokst fram på anonyme internetforum som 4chan og 8chan, hvor man kan poste ting uten at noen kan finne ut hvem du er. En av gruppene som har blitt snakket mye om de siste årene, er Incels.
Incels ser på seg selv som en livstilstand, det er en subkultur basert på ufrivillig sølibat, der medlemmene mener de er genetiske tapere i et samfunn som kun verdsetter fysisk attraktivitet. Opprinnelig startet av en kanadisk kvinne ved navn Alana som et selvhjelpsprosjekt for ensomme, men miljøet ble etter hvert overtatt av bitre unge menn som vendte frustrasjonen sin utover.
I stedet for å støtte hverandre, forsterker de hverandres negative verdensbilde og legger skylden på kvinner, samfunnet og likestilling for sine problemer. Massedrap som de begått av Eliot Rodgers i 2014 og Alek Minassian i 2018, har vist hvordan denne subkulturen kan bli farlig. Mange incels er såkalte NEETs – unge menn uten utdanning, jobb eller trening – og deres isolasjon forsterkes av overdreven skjermtid, som gir en forvrengt virkelighetsoppfatning og styrker følelsen av ensomhet.
Fra et biologisk perspektiv anerkjenner de viktigheten av nærhet og reproduksjon, men deres syn på sex og samfunnet er ofte preget av hat og psykiske utfordringer. Denne subkulturen viser hvordan digitale ekkokamre kan trekke unge mennesker inn i destruktive tankemønstre tidlig.
Veldig mange incels er bitre for at de ikke får sex, noe som ofte blir latterliggjort i media og på internett. Det er ofte snakk om unge menn med svake sosiale antenner og lav selvtillit, og mange av dem har psykiske diagnoser i tillegg. Men latterliggjøring og hets kan nok virke mot sin hensikt, og kan føre til mer tilbaketrekning til internett og dermed mer radikalisering. Sex er ikke nødvendigvis bare banalt og overflødig. Biologisk sett er man her for å formere seg, og hvis man føler at man ikke strekker til på dette området, kan det få folk inn i psykisk uhelse. Men det er ikke bare sex disse unge mennene er ute etter, noen av dem har aldri kjent nærhet heller, uten at det forsvarer deres holdninger.
MRAs (Men’s Rights Activists) er også en sentral del av mannosfæren, de er en bred bevegelse mye preget av mannsdominans, antifeminisme og tidvis voldelige holdninger. Denne gruppen ser på tradisjonell maskulinitet som idealer og avviser feministiske prinsipper, de ser også i høy grad ned på andre menn som støtter feminisme. Selv om MRA-bevegelsen primært er opptatt av juridiske spørsmål og sjelden utgjøre en direkte fysisk trussel mot kvinner, feirer de enhver svekkelse av lover som beskytter kvinner, spesielt innen seksuelle overgrep, kjønnsdiskriminering og abortrettigheter. Så det er på mange måter angrep på kvinner de driver med.
Bevegelsen har vært mye aktiv i rettssystemet, ofte med mislykkede søksmål mot lover de mener diskriminerer menn. Aktivisten Roy Den Hollander, kjent for slike søksmål, var involvert i en dødelig voldshandling i 2020. MRAs hevder at menn er like eller mer undertrykt enn kvinner, at lover om seksuell trakassering misbrukes for å kontrollere menn, og at MeToo-bevegelsen gjør det umulig for menn å nærme seg kvinner uten frykt for juridiske konsekvenser. Bevegelsen har bidratt til polarisering i likestillingsdebatten og trukket mange unge menn inn i ekstreme miljøer på nett.
Pickupartister (PUA) er menn som skal lære andre triks og tips for å lære seg å sjekke opp damer – gjerne med manipulerende metoder, og tvilsomme psykologiske triks. De har et sjåvinistisk og elendig syn på kvinners verdi og et klinisk kaldt bilde av menneskeligheten. Mange av PUAer faller ofte over i alt-right-miljøer over tid.
Mange av disse er sykelig opptatt av darwinisme, hvem får formert seg og hva slags kvinner får man formert seg med. Hele opplegget sklir ofte over til kvinnehat, giftig maskulinitet og vold. Mange pickupartists tar til orde for at vestlig dekadens har ødelagt samfunnet. Folk som Julien Blanc havner i denne kategorien. Han har blant annet tatt til orde for at menn bør ta kvelertak på kvinner for å få oppmerksomheten deres.
En av de mest profilerte aktørene i mannosfæren de siste årene er Andrew Tate. Han startet som en finans- og livsstilsinfluenser med taktikker som minner om pick-up-artists, men har etter hvert dratt en kvinnehatende ideologi inn i mainstream-kulturen. Gjennom sin plattform Hustlers University har han solgt finans- og livsstilstips, samtidig som han formidler tvilsomme verdier til barn og unge.
Tate selger en drøm om suksess og makt, der menn oppfordres til å være arrogante og «ta tilbake» en manndom han hevder kvinner har stjålet fra dem. Over tid har han også beveget seg dypere inn i antisemittisme og konspirasjonsteorier, noe som er et kjent mønster i ekstreme miljøer, hvor konspirasjonene ofte ender med å skylde på jødene. Siden 2022 har Andrew Tate blitt arrestert flere ganger i Romania, anklaget for menneskehandel og prostitusjon.
Til og med i Norge finnes det aktører som flørter med denne typen tankegang. Blant dem er Baris Breivik, Oskar Westerlin og Henrik Viken. Selv om de ikke går til de mest ekstreme ytterpunktene, kan deres innhold fungere som en inngangsport for unge gutter til mer radikale miljøer i mannosfæren. Her kan de ende opp med å følge mer ekstreme skikkelser som Bronze Age Pervert og Roosh V – profiler som sprer sjåvinistiske og kvinnehatende ideologier.
En av de største farene ved denne utviklingen er normaliseringen og ufarliggjøringen av kvinnefiendtlighet, og stigmatisering av minoriteter, spesielt når målgruppen er ungdom. Mange av disse aktørene henvender seg til gutter i alderen 12 til 20 år og bruker plattformer som TikTok, YouTube og Snapchat for å spre sitt budskap. Dette er ikke bare en ideologisk påvirkning – det er også en forretningsmodell. Ved å bruke provokasjon og ragebait skaper de oppmerksomhet og debatt, noe som igjen skaper enorm synlighet og inntekter fra sosiale medier. På denne måten blir kontrovers og polarisering en effektiv strategi for både påvirkning og profitt.
Det kan være vanskelig å finne lyspunkter i et tema som dette, siden utviklingen virker mørk og løsningene ikke alltid er åpenbare. Det er veldig lett å peke på problemene, utfordringen kommer når man skal gjøre konkrete tiltak. En viktig del av løsningen kan være å løfte fram sunne mannlige forbilder som kan møte unge menn med forståelse og veiledning, uten fordømmelse. Mange av dem som trekkes inn i mannosfæren, gjør det ikke fordi de i utgangspunktet hater kvinner, men fordi de føler seg utenfor og oversett. Derfor må vi åpne for samtaler som ikke bare handler om å svartmale disse unge mennene, men heller om å forstå hva som driver dem inn i disse miljøene. Ved å tilby positive fellesskap, gode rollemodeller og en reell følelse av tilhørighet, kan vi forebygge at de søker mening i destruktive ideologier. I tillegg må vi slutte å gi oppmerksomhet til giftige influensere på nett.
