Vi har også skrevet om Vikarbyrådirektivet, der overvåkningsorganet ESA skulle undersøke om heisoverenskomsten var i strid med EØS-avtalen, og derfor måtte endres. (Forbudet mot innleie fra bedrifter som har til formål å drive utleie). Vi har skrevet at polske og litauiske arbeidere som er utstasjonert fra hjemlandet ikke har rett på yrkesskadeforsikring under arbeid i Norge. De som har fulgt landsråd og årsmøter i HMF har også fått høre om hvordan bemanningsselskapenes bruk og diskriminering av uorganiserte arbeidsinnvandrere fører til at mer og mer arbeid skjer utenfor tariffavtalene. Helt etter EØS-avtalens formål.

Kamp mot EØS?

Men skjer det noen kamp mot EØS-avtalen og dens virkninger? Det er hundrevis med kritiske uttalelser fra fagforeninger. Det er forhåpninger om at neste landsmøte i Fellesforbundet skal gå inn for å si opp EØS-avtalen. Men fagbevegelsen pleier ikke å vinne med uttalelser og vedtak alene. Kamp må til. For eksempel er det så langt ingen som nekter å losse vogntog som blir kjørt av utslitte og underbetalte sjåfører fra Slovakia eller Filippinene. Heller ingen byggeplass er stengt ennå, men flere demonstrasjoner det siste året kan gi håp om at vi nærmer oss den første byggeplass-stengningen.

Bemanningsbransjen

Det mest lovende er de politiske streikene med krav om forbud av bemanningsselskapene. Sist var det 6. mars i Oslo. Disse streikene har ikke «Nei til EØS» med i plattformen, men de som deltar skjønner nok sammenhengen så altfor godt. Denne gangen var det flere innvandrere enn tidligere som deltok i markeringen foran Stortinget. De var mektig provosert over bemanningsselskapenes nye løsarbeidermodell:

«Gi mannen 5 % stilling og forbud mot å ta andre jobber. La han så jobbe ræva av seg i de ukene du trenger han mest, og hiv han ut etterpå. Kall det gjennomsnittsberegning av arbeidstida etter avtale med arbeidstaker». 

Det var også en flott markering utenfor Stordalen-hotellet The Hub, en markering mot ulovlig innleie.

Havna

Havnearbeiderne tapte streiken i Risavika, og de som deltok i sympatistreik i Tromsø og Mosjøen mista jobben. I ettertid har også Oslo Bryggearbeiderforening gått mer eller mindre i oppløsning. Bare en håndfull av de tidligere medlemmene er i dag i arbeid i ulike selskap på havna. Dette kunne det vært skrevet et helt nummer av Heismontøren om. Transportarbeiderforbundet hadde satsa på at en rettferdig dom i Holship-saken skulle gi kampen vind i seilene. I stedet havnet høyesterett på at EØS-avtalen hadde forrang framfor internasjonale avtaler (ILO) om enerett for registrerte havnearbeidere. Det har blitt en brutal lærdom fra havnearbeidernes kamp at NHO kan finne ammunisjon i EØS-avtalen til å knekke fagorganisering i store deler av mange bransjer.

Bygningsbransjen og verftene

Her synker organisasjonsgraden sterkt, som følge av at hovedbedriftene satser på underleverandører og bemanningsselskap. Fortrinnsvis underleverandører og bemanningsselskap uten tariffavtale og fagorganiserte, sjølsagt. Løsarbeidersystemet dominerer. I hovedbedriftene begynner gjennomsnittsalderen å bli høy. Det tas inn lite lærlinger, og rekrutteres sjelden. Klubbene presses til å godta bortsetting og innleie, for «ellers blir vi for dyre og vi får ikke arbeid». Mange tillitsvalgte har bygd opp et tårn av frustrasjon. Da NHO fikk medhold i Høyesterett, fikk Roar Abrahamsen nok. Han er leder i Fellesforbundet avdeling 5, og går nå inn for å si opp EØS-avtalen.

Lønn, tariffavtaler og arbeidsvilkår står under hardt press i alle EU-landa. Det skyldes at det er svært store forskjeller når det gjelder sysselsetting, lønnsnivå, arbeidsvilkår og sosiale rettigheter mellom fattige østeuropeiske land og land i Nord- og Vest-Europa og innad i landene. Forskjellene gir opphav til omfattende arbeidsvandringer og utnytting av utsatte arbeidstakere. Resultatet er utbredt sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som ødelegger arbeidsmarkedet, svekker fagbevegelsen og utkonkurrerer seriøse bedrifter i alle land. De store forskjellene brukes også til å svekke velferdsstaten og redusere sosiale ytelser. I land som Polen brukes ukrainere o.a. til å presse vilkårene der.

Men forskeren Jon Erik Dølvik (frifagbevegelse.no) ser fortsatt på EØS-avtalen som noe fint: «Denne særnorske utviklingen – høy arbeidsinnvandring og store lønnsforskjeller (BTEs merknad) – kall det gjerne mild «kuwaitisering» – skyldes naturligvis ikke Norges EU/EØS-tilknytning. Men norsk økonomi har tjent stort på tilgangen av billig arbeidskraft og underleverandører. Den har muliggjort en svært ekspansiv økonomisk politikk og offshoreutbygging uten galopperende inflasjon, og har fristet mange arbeidsgivere til å «omgå» den norske arbeidslivsmodellen i jakt på kortsiktige gevinster. Drivkreftene bak arbeidskraftsimporten og de underliggende svakhetene i modellen vil ikke forsvinne ved en utmelding av EØS»

Dølvik kommenterer ikke havnearbeiderne og langtransporten, men vil nok også her si at problemene skyldes norske forhold, og ikke EØS-avtalen.

Heisoverenskomsten

Da ESA stilte spørsmål med om heisoverenskomsten var i strid med EØS-avtalen, fikk foreningen enkelte velmente råd om at det var lurt å endre overenskomsten, slik at ESA kunne godta den. Foreningen fulgte ikke de rådene. I Foreningens svar til regjeringa stod det rett ut at de bare kunne glemme å kreve endringer i overenskomsten. Hva skjedde så? Til dags dato har det ikke kommet noen busemann fra Brüssel som skal skrive om overenskomsten. Dette er en form for motstand mot EØS som med fordel kan brukes mer. Bare gi blaffen i dem. Vel vitende om at de aldri vil ha kapasitet til å dra alle sånne saker inn for EFTA-domstolen. Om man i tillegg gir blaffen i en dom i EFTA-domstolen bringes kampen opp på et høyere nivå.

Yrkesskadeforsikring

Etter politisk streik og markering for «Yrkesskadeforsikring for alle» i november fremmet AP et forslag til Stortinget i åtte punkter, hvorav et var: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens praksis og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer utenlandske arbeidstakere i Norge like gode rettigheter ved yrkesskade som norske arbeidstakere har.» Forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene.

Den europeiske arbeidsmyndigheten ELA

Siste skudd på EUs sosial-dumping-maskin er ELA. Formålet er å håndheve at fri flyt av arbeidskraft foregår uten hindringer. Dette vil selvsagt kunne føre til krav om lovendringer og avtaleendringer. Igjen. Stortinget behandlet et føre-var forslag tidligere i år. Det lød: «Stortinget ber regjeringen påse at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang fremfor Norges forpliktelser som vil kunne inngå i EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority).»

Forslaget ble nedstemt. De som stemte for var Sp, SV, Rødt, og, Leif Sande fra AP.