Hvorfor mener du det er viktig at fagbevegelsen engasjerer seg politisk?
-For det første mener jeg at det ikke fins noe alternativ som heter «å ikke engasjere seg politisk». En slik, såkalt «nøytral» holdning, er i sin kjerne et politisk standpunkt, som vil få den konsekvens at våre arbeidsvilkår svekkes.
-Dessuten, hvis ikke vi, fagbevegelsen, engasjerer oss politisk, er det andre krefter i samfunnet som styrker seg. Disse andre kreftene er gjerne arbeiderfiendtlige krefter, som langt fra har den holdning «å ikke engasjere seg politisk». Dette gjelder bl.a. NHO og alle dets medhjelpere av forskjellig valør. Vi lever i et klassesamfunn hvor det ikke går an å isolere våre arbeidsvilkår fra hvordan samfunnet forøvrig er satt sammen. Arbeidstidsbestemmelser er både et tariffspørsmål og et samfunnsspørsmål. Det samme gjelder for spørsmålet om sosial dumping, det samme for pensjonsvilkårene osv. osv. Sakens kjerne er derfor hva slags politikk vi skal gå inn for.
-Feilen med LO er ikke det politiske engasjementet, men at de fører en feilaktig politikk, og at de støtter og bevilger millioner av kontingentpenger til et parti som ikke er på lag med arbeiderklassens interesser.
-Til slutt, for å se saken i perspektiv: I forbindelse med unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge i 1905 var situasjonen såpass tilspisset at det var en reel fare for krigsutbrudd. I den situasjonen erklærte svensk fagbevegelse generalstreik hvis det svenske militæret gikk til angrep på Norge. Dette la angrepsplanene døde. Et høyst politisk standpunkt, men f… så bra.
Hvorfor skal fagbevegelsen engasjere seg aktivt imot krigføring og undertrykking utenfor Norge? Som i for eksempel i Palestinakonflikten.
-Arbeiderklassen har felles interesser over landegrensene og har felles interesser med alle undertrykte folk og nasjoner. Det er ikke arbeidsfolk og folket forøvrig som starter kriger. Det gjøres av de profitthungrige. Alle verdens folk må derfor stå sammen og støtte hverandre i kampen mot det mest bestialske som kan ramme oss, kriger.
-Når det gjelder Palestina konkret, er dette et folk som er fordrevet og fratatt sitt landområde. Det holder ikke å bruke Bibelen som begrunnelse for opprettelsen av Israel og for å legitimere okkupasjoner av palestinske områder. Vi må våge å ta standpunkt selv om en sak er kontroversiell. Palestinernes selvstendighetskamp er rettferdig, men det er et problem at kampen i hovedsak ledes av religiøse konservative. Her må det gjøres et skille, slik at vi er bevisste på å støtte progressive ikke-religiøse krefter.
Hvilke viktige politiske saker har HMF engasjert seg i, hvor vi faktisk har klart å oppnå og endre det politiske landskapet?
-Den mest synlige og viktigste saken har vært kampen mot medlemskap i EEC, som EF het i 1972, og mot EU, som det het i 1994. Ellers er det vel lettere å gi eksempler på saker hvor vi har vært engasjerte, men ikke vunnet fram – hvor det rett og slett har vært en mangel på politisk engasjement i den øvrige fagbevegelse. Eksempel på det er kampen mot demontering av AFP-ordningen og pensjonen i Folketrygden samt kampen mot etableringen av bemanningsselskapene og dermed mot sosial dumping.
-Min oppfatning er derfor at fagbevegelsen i større grad må engasjere seg politisk, men med andre standpunkter og med en annen kampvilje enn hva LO-ledelsen i dag står for.