Åkeren på Økern. Sola skinner og støvet ligger som skodde i det tørre sommergresset. Braute ligger og hviler i solsteika etter lunsj. De har mere enn nok å gjøre for bonden, alle sammen. Braute er en av de sterkeste hestene i stallen til Slangen. Slangen, det er bonden. Han som sitter på det deilige kornet og trauene med vann. For ikke å snakke om de gode knaskerøttene.

En dag er Vrinsky, den elegante Marchadoren i flokken, litt slapp i hempa, og de andre hestene er bekymret for om hun klarer å utføre arbeidet i den grad Slangen regner med.  Det er nitten hester i stallen til Slangen, som har klare forventninger etter endt arbeidsdag. Så Lil Pøg og Mel Pøg, to Shetlandsponnier, foreslår for Braute at de skal prøve å rekke over arbeidet for Vrinsky også. Alle vet at det ikke blir noen knaskerøtter om ikke Slangen er tilfredsstilt. Det blir ingen knaskerøtter på noen den kvelden.

Neste dag er Vrinsky blitt sykere og hele flokken er bekymret for henne. Slangen har fått ferten i hesten sin stadig dårligere arbeidsevne, og sier klart og tydelig i fra.

«Det blir ikke noe korn om ikke du tresker dine metere Vrinsky, det vet du!»

Vrinsky klarte ikke meterne sine. Lil Pøg og Mel Pøg ble stadig mer bekymrede.

Da kvelden kom hadde ikke Vrinsky fått sin rasjon korn og vann, og i hvert fall ikke noen røtter. Det hadde ingen fått. Praten begynte å gå i stallen. To blad Pøg oppsøkte Braute i all hemmelighet for å ytre sin bekymring. Den ble møtt med aller største gjensidighet. De ble enige om å samle alle i stallen neste kveld for et allhestamøte etter at Slangen hadde lagt seg.

Da solen stod opp dagen etter, en tirsdag, var ikke Vrinsky å se på åkeren. Braute løp opp igjen til stallen for å finne sin gode venn liggende i smerter. Hun var dårlig og Slangen var frustrert. Braute hastet ned for å skjøtte jobben sin før bonden skulle oppdage ham. I lunsjen hvisket Braute, Lil Pøg og Mel Pøg info om møte den kommende kvelden.

«Når Slangen slukker lyset i huset, møtes vi ved stortrauet.»

Ettersom arbeidsdagen gikk fikk Braute nyss i at Slangen ville avlive Vrinsky, heller enn å ringe veterinæren. Vrinsky var ikke en gammel dame, heller en dame i sin beste alder, kanskje rett over middagshøyden. Situasjonen ble stadig tråere, klammere og mer tilspisset.

Inne hos Slangen er middagen akkurat fortært. Slangen orienterer Hyenna, hans kone om at de har et råttent egg i stallen.

«Vrinsky er ikke produktiv om dagen, spørs om vi må bytte henne ut. Butikken har gått så det griner i hele år og vi har masse goodwill hos NorKorn. De tåler et par dager med dårlig avkastning, men det koster mer enn det smaker å holde liv i den gamle merra akkurat nå. Jeg tar henne av dage i morgen, så finner vi en som tresker kjappere før helgen. Jeg tror jaggu resten av stallen trenger en oppstrammer også. Halv rasjon korn og vann ut uken!»

Det klirrer i krystall, skåles i champagne – en av Slangens ritualer etter at han har tatt gode beslutninger.

Fra stallen ser de lyset slukke i hovedhuset. Fem minutter senere er alle samlet ved stortrauet. Ponnier og Arabere, Holsteiner og Dølahest, Shetlandsponnier og Marchadorer. Lil Pøg tar ordet. Formidler om tilstanden til Vrinsky og de antatte planene til Slangen. Vrinskys manglende arbeidskapasitet og dens konsekvens har det allerede vært hvisking og tisking om. Ingen har sett snurten av noen knaskerøtter på dagevis. Lil Pøg tar til orde for å stå opp for sin gode venn i morgen. De andre hestene ser på hverandre.

«Hvordan skal vi gjøre det,» spør en.

Braute skjærer gjennom.

«Vi må stanse Slangen, han kan ikke få lov til å kvitte seg med Vrinsky. Hun er vår venn.»

Mel Pøg stiller seg spørrende til maktfordelingen mellom hestene og Slangen.

«Vi må treske for bonden, ellers gir han oss ikke mat og vann. Det er ingenting vi kan gjøre.»

En kan høre Vrinskys smertende stønn i vakuumet av stilleheten som råder i stallen nå.

«Han kan da ikke kvitte seg med oss alle?» spør Braute, skingrende i sine vrinsk.

«Vi må slå ring rundt Vrinsky om Slangen går løs på henne!»

Det er ingen som sier hverken for eller mot. Ei heller noen som sover godt denne natten.

Våken og tankefull før solen har stått opp går Lil Pøg forbi en stadig dårligere Vrinsky og ut mot åkeren. På toppen før porten, i lyset av en gatelykt står Braute. Med en bekymret mine. Lil Pøg også.

«Hva tenker du?»

«Må stoppe bonden om han prøver seg.»

«Hva om han tar deg også da, Braute?»

«Tenkt på det. Har ikke tid å miste. Om så ikke resten av troppen backer, synes i hvert fall jeg dette er for jævlig bustete!»

«Enig!»

Det er en tung dag på åkeren. Ingen har sovet godt, alle yter dårlig. Det nærmer seg lunsj før noe skjer. Braute ser at Slangen går inn i stallen i det de vanligvis går til lunsj. Han setter i en veldig galopp for å rekke stallen i tide. Lil Pøg får med seg hva som skjer og sprinter ned til de andre hestene.

«Nå skjer det, vi må opp og støtte Braute.»

Alle hestene blir usikre. De vil jo det beste for sin venn.

 «Det er Slangen som bestemmer,» sier en.

«Hva om vi fikk være med å bestemme,» parerer Lil Pøg.

De tør ikke.

Lil Pøg beiner opp til stallen for å finne Braute og Slangen i en kjempekrangel. Braute hadde ikke vært for sen, men truet med å ikke få noe korn i en uke, for ikke å ha tatt i mot ordre. Lil Pøg melder seg på disputten. Får så en trussel om å bli tatt av dage han også. For ordrenekt og dårlig tresking.

I mellomtiden har hestene sett at kornet er halvvert til lunsj, og det samme gjelder vannet. «Hva faen er dette? Vi stikker opp i stallen og ser hva som skjer,» maner Mel Pøg.

Som sagt, så gjort. I en treenighet av tølt, galopp og trav forflytter en sky av hester seg fra åkeren til stallen på null-komma-niks.

«Hva i all verden skjer her,» roper Mel Pøg i det porten er forsert.

«Lil Pøg og Braute tar ikke ordre og produserer dårlig. De må gå!»

Slangen er gæren som ei fele.

«Skal de gå, så får du ta oss alle.»

Mel Pøg har kjent makten som ligger i at alle støtter ham nå. Og riktig, det står ikke på anerkjennende vrinsk i bakgrunnen.

«Tror du vi tresker fortere på halv kornrasjon?» roper en staut Lippizaner ved navn Lorrang. Det var et retorisk spørsmål, Slangen var lur nok til ikke å svare.

Han strakk hender i været. En gest om fred.

Mel Pøg var i draget.

«Vi krever at ingen skal få represalier for noe som helst, at kornrasjonene skal tilbake til normalen, pluss ni prosent økning. Og selvfølgelig skal du ringe veterinæren så Vrinsky får hjelp, sporenstreks!»

Alle hestene vrinsket, trampet og pisket halene i kor. Slangen var slagen.

Vrinsky var oppe på alle fire allerede neste dag etter gårsdagens legebesøk. Begynte å få tilbake den vakre brunfargen i pelsen.

Braute, Lil Pøg og Mel Pøg møtte med Slangen etter lunsj neste dag. De ble enige om at fra nå av skulle Slangen komme til Mel Pøg om han hadde noen problemer med treskingen eller annet. Og han skulle tale hestenes sak opp mot Slangen. Mel Pøg var hestenes talsmann nå, hovedtillitshest og fin gutt. Braute og Lil Pøg skulle også være tillitshester på sine måter. Lil Pøg skulle ta ansvar for nye innretninger i hestenes arbeidshverdag. Braute var flink med Hest, Miljø og Sikkerhet. Han ble vernehest. Skikkelig fin gutt.