Dere som til daglig er ute i heissjaktene for montering og ombygging av heiser er helt avhengige av at sikkerheten ved utførelsen av disse jobbene til enhver tid er ivaretatt. Dette gjelder også ved løfting av utstyr og komponenter inn og ut av sjakten. Var dere klar over at de fleste skader i arbeidslivet involverer faget kran og løft?

For å kunne utføre sikre løft i en heissjakt er løftepunktene som benyttes viktige. Disse skal være montert slik at de kan brukes til løftene man trenger for en sikker installasjon av heisen. Dette ivaretas i forskriftene DIBK TEK 17 §16-1 og videre til veiledningen med krav om at løftekroker, stropper og annen redskap skal kontrolleres av en sakkyndig virksomhet.

En sakkyndig virksomhet skal i henhold til Arbeidstilsynets «Forskrift om administrative ordninger» §8-6 være sertifisert av et sertifiseringsorgan. Dette innebærer at det skal foreligge en komplett beskrivelse av virksomheten, roller og ansvar, i tillegg krever §8-7 prosedyrer for kontroll, sjekklister og rapporteringsrutiner. Kontrollørene i virksomheten må også ha kompetanse i henhold til kravene fra Arbeidstilsynet som må dokumenteres og godkjennes av sertifiseringsorganet.

Arbeidstilsynets «Normer for kontrollomfang» krever også at bedriften må være S1 sertifisert sakkyndig virksomhet for å kunne utføre en såkalt førstegangskontroll. Dette innebærer at bedriften skal inneha teknisk kompetanse på ingeniørnivå som et minimum for å kunne sertifisere løftepunkter i taket på en heissjakt. Det er også krav om ansvarsforsikring hos den sakkyndige virksomheten.

Når alt dette er på plass er det også behov for kunnskap om løfteredskapet i seg selv (øyebolter og øyemutre), samt god kjennskap til Arbeidstilsynets «Forskrift om maskiner» nr.544 (norsk utgave avl EU Rådsdirektiv 2006/42/EC) for å vite hvilke tekniske krav den stiller til løfteredskapet. I tillegg trengs det god erfaring for å kunne vurdere eventuelle feil og mangler som blir oppdaget under sertifiseringen. Etter at sertifiseringen er ferdig og løftepunktene er godkjent skal det da utstedes et sertifikat fra fagleder i den sakkyndige virksomheten.

Som dere ser stiller myndighetene klare krav til virksomheter som vil drive med dette.

Vi som utfører førstegangskontroll (TKO) på de fleste heiser i Norge i dag, ser at det dessverre er mange som tar snarveier og ikke får utført nødvendig sertifisering av disse løftepunktene. Har dere tenkt over hvilken risiko dette innebærer og hva konsekvensen av dette er?

Hvem har hovedansvaret når det jobbes i en heissjakt? Som arbeidsgiver har installasjonsfirmaet selvfølgelig ansvaret når de sender sine ansatte inn i sjakten for montering eller ombygging av heisen. Og det er nettopp dere i sjakten som benytter dere av løftepunktene.

Vi ser ofte at heisleverandørene setter ansvaret for løftepunktene over på entreprenøren. Men hvor lurt er det når det er heisleverandøren selv som skal bruke dem og til syvende og sist har ansvaret for at alt er på plass før utstyret blir tatt i bruk? Hvor sikker kan dere være på at entreprenøren har gjort dette etter boka og fått løftepunktene sertifisert av en sakkyndig virksomhet? Vi ser også at en del av heisleverandørene hopper over sertifisering.

Uten at vi skal gå igjennom alle paragrafene i arbeidsmiljøloven som forteller hvilket ansvar arbeidsgiver og arbeidstaker har ovenfor hverandre, så er det helt klart at det å benytte usertifiserte løftepunkter vil havne på bordet hos Arbeidstilsynet der både arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli stilt til veggs skulle det skje en ulykke.

Det ble kanskje litt mye denne gangen, men vi kan oppsummere:

• Løftepunkter i heissjakter skal være sertifisert av en sakkyndig virksomhet S1
• Løftepunktet skal være merket iht. myndighetskrav
• Det skal foreligge ett sertifikat fra den sakkyndige virksomheten

I senere artikkel skal vi ta for oss krav til bruksanvisning, hvilke bruks begrensinger løftepunktene har, krav til førbruks kontroll og krav til kompetanse for den som rigger ett løftearrangement