Heiser og rulletrapper er hovedsakelig levert av Schindler til det trettenetasjers høye bygget, med unntak av en stor «kunstheis» som er levert av TKE (Thyssen). Det spanske arkitektkontoret Herreros Arquitectos fikk det prestisjefylte oppdraget med utformingen etter at Oslo bystyre kåret dem til vinnere av arkitektkonkurransen i 2009.
Etter en del frem og tilbake over en tid og til protester mot å flytte museet fra Tøyen fra både politiske og andre aktører, ble spaden til slutt satt i jorden i september i 2015 og påfølgende ble grunnsteinen lagt i oktober i 2016.
Byggeperioden var antatt å strekke seg over fire år, men åpningen ble utsatt til 2021.
Edvart Munch testamenterte som gave til Oslo kommune mengder av grafiske blad, tegninger, bøker, notatbøker, trykkplater, fotografier, verktøy, rekvisita, møbler, rundt 1100 malerier og seks skulpturer som utgjør den fantastiske samlingen og som bygget rommer en utstilling av.
Bygget er omstridt, og av kunstkritikere i Norge er deler av bygget og ankomsthallen, beskrevet som at det minner om en flyterminal. Mens andre maler med bred pensel og rosende ord om hvordan bygget gjenspeiler kunstneren som heller ikke var helt A4.
“Nothing is small, nothing is large. We carry worlds inside us”
Edvard Munch
Montør Tor-Erik Lundberg kan fortelle at det bevisst ble valgt den smale utgaven av rulletrappene for at folk skal ha god tid når de besøker museet. Det er kun plass til en person i bredden. De smale trappene gjør servicen og vedlikeholdet litt mer utfordrende.
Fra kafeen ved grunnplanet går det en panoramaheis til restauranten i øverste etasje. Heisen har dører ved alle etasjene, men knappene er nå for tiden koblet ut.
I tillegg er det 16 rulletrapper og heiser som bringer folk til de forskjellige etasjene med utstillinger.
Totalt er det åtte Schindler-heiser. Tre av heisene har gått som byggeheiser og har naturligvis fått slitasje av det.
Heismontør Jan-Erik Bakken og kollega Egil Holmsen holdt på i ett og et halvt år med montasje av rulletrappene. Det var mye jobb med montasjen, forteller Jan-Erik oss. Alt av glass, balustrader, luker og fallsikringsglass og diverse måtte monteres på plassen. Åtte av trappene ble skjøtet og alt skulle poleres opp til slutt. De lengste trappene på 28 meter kom i tre deler som måtte skjøtes.
Det finnes ikke en gal eller rett vei gjennom utstillingene og det legges opp til at hver enkelt skal finne sin Munch.
De enorme kunstverkene som er opptil femti kvadrat og som Munch malte til Universitet i Oslos 100-årsjubileet i 1911, strekker seg over to etasjer. Kunstsamler Rolf E. Stenersen kjøpte mange verker fra norsk kunsthistorie anbefalt av Munch, som nå og er blitt en del av utstilling.
Åpningsutstillingen har innlemmet kunstnere som har latt seg inspirere av Munch og som har tema som kropp, seksualitet, sjelens ensomhet og stemninger som preget kunstnerens liv.
Munchmuseet er i rekken av nye bygg i Bjørvika (byvika) med operahuset i 2003, senere Barcode og nye Deichman bibliotek. Området rundt, og utløpet for Akerselva, er kalt Nordens Pompeii siden jordlaget her skjuler de gamle bystrukturene. Området rundt Oslo S er det eneste området i Oslo som er regulert til å kunne ha bygg høyere enn 42 meter.