Sammen med fire andre forlot Ramunas hjemlandet, familien og kjæresten sin for å tjene penger til å forsørge familien. Fremme i Norge ble han innlosjert i et hus i Bærum sammen med sine landsmenn. Noe som passet Ramunas bra, siden han selv kun snakket litauisk.
Norena Service var det litauiske selskapet som han skulle jobbe for, som på papiret var underleverandør til det norske entreprenørselskapet RVS AS.
Ulykkesdagen
På formiddagen den 22. juli i 2013 ryddet Ramunas og en kollega på en byggeplass i Kirkeveien i Bærum, hvor et næringsbygg skulle gjøres om til boliger på oppdrag for byggherren Asker og Bærum Boligbyggelag.
Etter lunsj startet de to opp med demontering av en heis. En oppgave som Ramunas hadde ingen erfaring eller kunnskap om. Heisen var frakoblet strøm, og demonteringen skulle ha vært påbegynt tidligere. Ramunas sto på stoltaket, hvor han koblet fra den ene wiren etter den andre. For å sikre seg selv hadde han på seg en fallsele som han hadde festet til en av wirene. Da ubevist om motvekten som hang i den andre enden av wiren. Dermed ble Ramunas trukket i stor fart opp de fem etasjene til han traff taket i sjakten etter at han hadde løsnet den siste wiren. Her ble han hengende hjelpeløs og bevistløs inntil redningsmannskapet fra brannvesenet kom og brøt opp døra. De fikk omsider evakuert Ramunas og sendt han til sykehuset i ambulanse. Senere ble han liggende på Ullevål sykehus med hodeskader, brudd i fire ryggvirvler, et avrevet muskelfeste i det ene beinet og indre skader etter ulykken.
Foreningen får høre om saken
Politirapporten fra ulykken beskrives like mangelfull som etterforskningen av ulykken, og Ramunas selv ble ikke avhørt. I samtale med politiet hadde ikke byggelederen hatt noen forklaring på hvorfor arbeidet med å demontere heisen var påbegynt.
Heldigvis fikk Rune Larsen i Heismontørens Fagforening høre om ulykken og startet opp med å forhøre seg om arbeidsulykken. Det viste seg at Arbeidstilsynet hadde vært på befaring på ulykkesstedet, men de ville ikke gi fra seg informasjon.
Sjefen for det litauiske selskapet som Ramunas jobbet for hadde tidlig status som mistenkt i saken, men ble ikke avhørt før det hadde gått to og en halv måned etter ulykken. Han hadde en annen versjon som gikk på at Ramunas på eget initiativ hadde startet å demontere heisen. En løgn som ble stående svært lenge.
Ville skjule ulykken
Mens Ramunas lå på sykehuset kom forsøkene på å skjule ulykken. Ramunas fikk tilbud om å låne penger for å reise hjem til Litauen, og med en beskjed om ikke å snakke med politiet. Heldigvis ble forsøket på å sende Ramunas hjem avverget av legen da det ikke var medisinsk forsvarlig. En hjemreise som i hans tilstand ville kunne vært katastrofal, og han ville da trolig endt opp i rullestol for resten av livet. Han ble derfor værende på sykehuset i Norge i et par måneder før han kunne transporteres hjem til Litauen på en forsvarlig måte.
Da Ramunas i 2014 var tilbake i Oslo sammen med en tolk, møtte han legen som hadde operert han året før. Da kom det for en dag at arbeidsgiveren hadde fortalt legen at det var Ramunas, som ikke kunne annet litauisk, som selv hadde ytret ønsket å reise hjem så rakt som mulig. Nok en løgn.
Saken henlegges
Ramunas sin arbeidsgiver oppga samme forklaring til Arbeidstilsynet som til Politiet. Arbeidstilsynet hadde tiltro til denne forklaringen da det ikke forelå noen sikker jobbanalyse av arbeidsoppgaven med å påbegynne demonteringen av heisen. Allerede fjorten dager etter ulykken hadde de konkludert, uten å snakke med Ramunas, om at ingen lov eller forskrift var brutt og de anbefalte ikke videre etterforskning fra politiet. I et åpent brev til LO forsvarte Arbeidstilsynet sin fremgangsmåte med at de vanligvis ikke innhentet informasjon fra den som blir skadd i ulykker, ei heller at de fant dokumentasjon som ga de grunnlag for å konkludere med at noen kunne holdes ansvarlig.
Instruert til å tie
I Ramunas sitt første politiavhør, mens han fortsatt befant seg på rehabilitering i Litauen, forklarte han politiet over telefon at han hadde fått beskjed om å demontere heisen og at sjefen hadde vært innom for å sjekke arbeidet. Videre ga han utrykk for at han var blitt forsøkt instruert av sjefen å fortelle at han hadde startet demonteringen på eget initiativ. Den 20. april 2014 ble saken henlagt på grunnlag av bevisets stilling.
Ramunas litauiske advokat, som var engasjert av Ramunas mor, meldte saken inn for litauisk arbeidstilsyn. De konkluderte, i motsetning til det norske tilsynet, om brudd på lover og regler for sikkerhet på byggeplasser. Advokaten innledet på det tidspunktet et samarbeid med Heismontørenes Fagforening i Norge som hadde engasjert advokater til støtte for Ramunas. Etter litt fremkom det at det forelå to arbeidskontrakter for ansettelsesforholdet til Ramunas. Arbeidskontrakten viste en lønn som tilsvarte en timelønn på kroner 19 i timen, i motsetning til den norske kontrakten som skulle tilfredsstille minstelønn for byggebransjen i Norge. I tillegg hadde en journalist i lokalavisen Budstikka, som hadde fulgt saken tett fra første stund, kommet over en forklaring fra Ramunas sine kolleger som langt på vei bekreftet hans versjon.
Statsadvokaten beordrer saken gjenopptatt
På vegne av Heismontørenes Fagforening klagde advokat Hermann Skard på henleggelsen av saken og pekte blant annet på usannsynligheten på at en arbeider bare starter å demontere en heis på eget initiativ, og fikk gjennomslag. Saken ble dermed beordret gjenopprettet av statsadvokaten som rettet skarp kritikk mot etterforskningen. Det ble nye avhør og Rune Larsen hadde en kort heisteknisk opplæring av etterforskerne. Etterforskerne fikk samtidig overlevert en prosedyre for demontering av heiser fra et de store heisfirmaene, som viste hvor omfattende prosedyrer som er utarbeidet for dette farlige arbeidet.
Arbeidstilsynet ble bedt om å vurdere saken på nytt, men de konkluderte enda en gang med at de ikke fant grunnlag for å straffeforfølge arbeidsgiver eller hovedentreprenør for overtredelse av Arbeidsmiljøloven eller forskriftene.
Politiet fulgte rådet fra Arbeidstilsynet og den 30. november 2015 ble saken henlagt på nytt. Men foreningen ga seg ikke og fulgte opp med en ny klage, da saken ikke var oppklart og fordi fornærmede ikke har fått avgitt forklaring med unntak av et kort avhør over telefon. Politiadvokaten takket også nei til et tilbud fra foreningen om et møte med Ramunas.
Foreningen gir seg ikke
Nok en gang ble vedtaket om å henlegge saken omgjort av statsadvokaten med pålegg om en grundigere etterforskning. Med en ny etterforsker på saken, ble det blant annet gjennomført et detaljert avhør med Ramunas via videooverføring over nettet. I 2018 ble daglig leder og selskapet Norena Service og entreprenøren RVS AS siktet for brudd på Arbeidsmiljøloven.
Statsadvokaten valgte likevel å henlegge saken etter bevisets stilling for tredje gang. Dette begrunnet med strenge beviskrav i straffesaker, og med det faktum at politiet faktisk ikke hadde klart å avdekke det faktiske hendelsesforløpet.
Arbeidsgiver funnet skyldig uten tiltale
Men foreningen ga seg enda ikke med dette, og klaget inn henleggelsen på nytt. Denne gangen var det Riksadvokaten som omgjorde henleggelsen og beordret en ny etterforskning. På ordre fra Oslo politidistrikt ble det utformet en påtaleunnlatelse rettet mot lederen for det litauiske firmaet. Noe som innebærte at han ble funnet skyldig, men at det ikke ble rettet noen tiltale og straffesak siden det hadde gått for lang tid. Saken mot prosjektleder og entreprenøren RVS AS ble henlagt etter beviset stilling, men siktelsen mot litauiske Norena Service frafalt da selskapet var nedlagt flere år tidligere. Med dette ble Ramunas, etter mange års kamp, renvasket og trodd!
Økonomisk erstatning
Nå stod kampen for økonomisk erstatning igjen. Tidligere arbeidsgiver i Litauen kunne strekke seg til å dekke sykemeldingen på ca. 60 000 kroner. Noe Ramunas og den litauiske advokaten avstod fra da de hadde blitt rådet til å takke nei, da dette ville kunne bli brukt mot Ramunas sitt krav i Norge.
Etter lang tids kamp fikk Ramunas Gudas i 2018 endelig en menerstatning fra NAV på kroner 600 000 grunnet yrkesskaden. Samme år, etter en demonstrasjon foran Stortinget, satt Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) seg endelig ned i forhandlinger med advokatfirmaet Helland & Ingebrigtsen og foreningens advokat Herman Skard. Her ble Ramunas tilkjent 2,4 millioner kroner i erstatning.
Ramunas i dag
Ramunas bor nå sammen med kone og to barn hjemme i Litauen. Etter flere måneder med opptrening kan han nå stå oppreist, men han kan ikke løpe eller gå fort. Han kan passe barna sine, men han kan ikke lengre bære datteren på seks år. Drømmen om videre skolegang for å bli bilmekaniker eller ingeniør er skrinlagt grunnet helseutfordringene. Ramunas fikk en varig invaliditetsgrad på førti prosent, og jobber delvis med lettere arbeidsoppgaver for en bedrift som produserer reklame.Foreningen har hele veien fulgt saken til Ramunas Gudas, og det har vært gjennomført både streiker og demonstrasjoner for å oppnå rettferdighet for Ramunas. Fra foreningen har blant annet både Rune Larsen og tidligere organisasjonssekretær Bjørn-Tore Egeberg fulgt saken tett opp igjennom årene, og de har vært delaktige i Støttegruppa for Ramunas. Historien til Ramunas Gudas er tidligere omtalt iblant annet bladet Heismontøren, heis.no, Budstikka (lokalavis i Asker og Bærum) og nå sist i Einar Haakaas sin bok «Moderne slaveri i Norge». I sistnevnte bok kan du lese hele den tragiske historien. Samtlige er benyttet som kilde til denne artikkelen i tillegg til samtaler med Rune Larsen.