Det å streike var en ny erfaring for mange av de som deltok under streiken i 1974. Det var en streik som fikk stor kollektiv betydning innad, samtidig som foreningen fikk stor oppmerksomhet utad. De streikende fikk dessuten erfare at den rådende retningen i LO ikke var til foreningens fordel. Blant annet påsto deler av ledelsen i vårt eget forbund at foreningens egen bedrift «Heistjenesten» var å anse som streikebryteri!
Det var allikevel ikke gitt at foreningen nå fremover ville konsolidere seg med stor medlemsaktivitet, kampvilje og samfunnsradikalisme – da historien tydet på at slikt ville gå i bølger.
Streiken i 1974 endte med en intern uenighet. Selv om vi oppnådde målet med kravet om fagbeskyttelse, hadde man bare fått en lønnsøkning som lå på 20 øre mer i timen enn det elektrikerne hadde blitt påtvunget gjennom tvungen lønnsnemd. Ei heller fikk de innvilget kravet om etterbetaling, som var et krav vi streiket for sammen med telefonsentralmontørene. Forhandlingskompromisset ble godtatt med 105 mot 100 stemmer.
På årsmøte i 1976 ble 23 år gamle Terje Skog valgt inn som ny leder av foreningen. Dette var ikke ukontroversielt – det viste seg ved at nær opp mot halvparten av årsmøtedeltakerne avsto fra å stemme.
Det nye styret i foreningen var bevisst på hvilken retning de ville at foreningen skulle gå. I det nye styret var det rekruttert en del yngre og kampvillige medlemmer, i tillegg til blant annet veteranene Leif Johannesen, som hadde spilt en sentral rolle under streiken, og Kåre Sanden, som ytte stor faglig autoritet.
Det ble en intern kamp i foreningen hvor tidligere leder av foreningen (1972-1974), Rolf Galgerud, reiste krass kritikk mot det nye styret. Han mente det ble drevet for mye partipolitikk, at foreningen var forutinntatt negativ overfor ledelsen i vårt eget forbund og LO sentralt, at kritikken mot myndighetenes forvalting av fagbeskyttelsen var unødvendig krass, og at den linja som ble valgt ikke var nok samlende for medlemmene. Galgeruds kritikk vant ikke igjennom. Hadde den gjort det, er det all grunn til å stille spørsmålet om HMF ville blitt den foreningen den ble, en forening som har spilt en viktige rolle i norsk fagbevegelse, som radikal og i opposisjon til den rådende politikken til toppene i LO-systemet.
I 1979 gjennomførte foreningen en ulovlig streik i kampen for fagbeskyttelsen. Siden har foreninga fulgt denne kamplinja som har sikret oss gode faglige rettigheter og bevaring av faget. Foreninga har også støttet opp om andres arbeidskamper og deltatt aktivt i flere politiske saker.
Dette er bare et kort utdrag fra kapittelet «Framgang på alle fronter» som er hentet fra foreningas historiebok «Meningsløst god» av Jørn Magdahl. Foruten å lese det hele i historieboka kan du klikke deg inn på HMF-TV (YouTube) via lenken for å se hele intervjuet der Terje Skog forteller om denne hendelsen samt mye annet spennende stoff.
Mer fra HMF-TV her!
