Regjeringen kaller forslaget for en «normert pensjoneringsalder», hvor aldersgrensen på 67 år skal erstattes med en bevegelig aldersgrense som øker i takt med at forventet levealder øker. Den nedre aldersgrensen for uttak av alderspensjon skal følge økningen i levealder.

Dødelighet etter yrker

Mange vil mene at dagens mulighet til å gå av med tidlig pensjon ved 62 år er høy nok, med tanke på at mange arbeidstager som for eksempel i yrkesfag, starter i arbeidslivet allerede som syttenåringer.

For i forslaget tas det ikke hensyn til at det i mange yrker er en langt lavere forventet levealder enn i akademiske yrker og høyere funksjonærstillinger hvor levealderen er betydelig lengre.

En ny rapport som SSB la frem i 2023 om utviklingen i dødeligheten basert på yrker, viser at det var en forskjell mellom renholdere og akademikere på 5,5 og 6 leveår i hele perioden mellom 1980 og 2010. Etter 2010 er ble denne redusert til 4,5 leveår i gjennomsnitt for perioden 2016-2020.

Sliterne taper

Regjeringen begrunner forslaget med at dette skal sikre at uføre og de med lavest pensjonsopptjening får en god pensjon også i framtida, skriver regjeringen.no. Samtidig skal et utvalg settes ned for å se på løsninger for «sliterne» som av ulike grunner ikke klarer å stå i jobb frem til pensjonsalder.

Men tvert imot fryktes det nå at forslaget vil føre til flere uføretrygdede og lavere pensjonsutbetalinger da mange ikke vil klare å stå i jobb til de oppnår pensjonsalderen. Det er feil rekkefølge å sette ned et utvalg som skal se på løsning for «sliterne» kanskje etter at pensjonsalderen er endret. 

Ønsker bredt pensjonsforlik

Regjeringen har et håp om at dette skal legge grunnlaget for et nytt bredt pensjonsforlik som kan stå seg over tid. Den 18. januar skal Stortingsmeldinga på høring i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Deretter har komiteen en frist på seg fem til 14. mars med å legge fram en innstilling, før det legges frem et lovforslag som skal behandles på Stortinget.

«Uten endringer vil dette systemet føre til økte forskjeller og flere utslitte eldre med dårlig helse. Som vanlig er det de som sitter nederst ved bordet som må bære byrden i pensjonssystemet vårt», uttalte stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) i en pressemelding til NTB. Noe som langt på vei forteller hvor regjeringens viktigste samarbeidspartner på Stortinget står.