Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og sykdommer som oppstår som følge av arbeidsulykker eller farer forbundet med arbeidssituasjonen. Dette kan inkludere fysiske skader, belastningsskader som utvikler seg over tid og yrkesrelaterte sykdommer. Forsikringen skal da dekke alle medisinske utgifter, erstatning for tapt inntekt, og eventuelle varige mén, samt erstatning til etterlatte dersom yrkesskaden førte til dødsfall.

Skader som skjer utenfor arbeidsplassen inkluderes ikke i yrkesskadeforsikringen. Det samme gjelder sykdommer eller plager som ikke kan knyttes direkte til din arbeidssituasjon. 

Dette høres jo i utgangspunktet vel og bra ut, men det finnes dessverre en god del fallgruver man bør være klar over.

AVVIST

Det finnes flere eksempler hvor yrkesskadeforsikring ikke har blitt innvilget, blant annet en kvinne som arbeidet som hjelpepleier. Hun pådro seg belastningsskader i ryggen etter flere år med tunge løft. Hun hevdet at skadene var arbeidsrelatert og søkte erstatning. Forsikringsselskapet avslo imidlertid kravet, med den begrunnelse at skaden ikke oppsto som følge av en enkeltstående arbeidsulykke, men var en gradvis belastningsskade over tid. Ifølge forsikringsselskapet dekket ikke forsikringen slike «gradvise» skader med mindre det kunne bevises at arbeidsforholdene direkte forårsaket en spesifikk yrkessykdom, noe som ikke ble påvist i dette tilfellet. 

Saken illustrerer en av utfordringene ved yrkesskadeforsikring, der det kan være vanskelig å få erstatning for skader som utvikler seg over tid uten en klar utløsende hendelse.

Et annet eksempel hvor yrkesskadeforsikringen ikke ble innvilget, er en sak fra Høyesterett. En mann som jobbet som sjåfør pådro seg nakkeslengskader etter å ha kjørt over en dump i veien mens han var på jobb. Han søkte om erstatning for skadene, da han mente at skaden oppsto som følge av en ulykke i arbeidssituasjonen.

Forsikringsselskapet avslo kravet, og Høyesterett støttet vedtaket. Retten mente at situasjonen ikke oppfylte kriteriene for en «arbeidsulykke» i yrkesskadeforsikringslovens forstand. De argumenterte for at det å kjøre over en dump i veien var en normal del av arbeidet som sjåfør og ikke en plutselig eller uventet hendelse som kunne karakteriseres som en ulykke.

I 2011 pådro en barnehageansatt seg en skade i armen mens hun løftet et barn. Hun søkte om erstatning, men forsikringsselskapet avslo. Begrunnelsen var at skaden ikke kunne klassifiseres som en «arbeidsulykke» etter lovens definisjon, siden det ikke var en plutselig og uventet hendelse.

Kvinnen anket saken til lagmannsretten, som opprettholdt forsikringsselskapets avgjørelse. Retten konkluderte med at løfting av barn var en vanlig del av jobben, og at det å pådra seg en skade i en slik situasjon ikke kvalifiserte som en ulykke. I tillegg ble det hevdet at skaden var en følge av gradvis belastning snarere enn en enkeltstående hendelse, noe som ytterligere bidro til at kravet ble avvist.

GODKJENT

Men det finnes heldigvis historier hvor arbeidstakeren har klart å snu forsikringsselskapets avvisning. En helsearbeider søkte om yrkesskadeerstatning i 2016 etter at hun utviklet en kronisk belastningsskade i ryggen etter mange år med tunge løft. Forsikringsselskapet avviste først kravet og argumenterte nok en gang for at det ikke var en enkeltstående arbeidsulykke, men heller en gradvis belastning.

Helsearbeideren anket saken til Trygderetten. Under ankeprosessen ble det fremhevet at selv om det ikke var en enkeltstående ulykke, hadde arbeidstakeren vært utsatt for en rekke hendelser i forbindelse med sitt arbeid som kunne anses som en del av jobben med høy risiko for skade. Trygderetten vurderte at skaden var arbeidsrelatert og at yrkessituasjonen hadde ført til en varig, påviselig skade som påvirket hennes arbeidsevne.

Til slutt ble yrkesskaden godkjent, og helsearbeideren fikk innvilget erstatning. Dette viser at avgjørelser om avslag på yrkesskadeerstatning kan snus dersom det blir lagt fram bevis som understøtter sammenhengen mellom skaden og arbeidsforholdene. Denne saken illustrerer også viktigheten av å anke dersom man mener at avslaget er feil.

Og det var nettopp å anke som ble viktig for bussjåføren som fikk alvorlige psykiske plager etter å ha vært involvert i en trafikkulykke mens han var på jobb. Han søkte om erstatning, men forsikringsselskapet avslo (selvsagt) kravet. Begrunnelsen var at skaden var psykisk og ikke fysisk, og det ble hevdet at det ikke var direkte nok sammenheng mellom ulykken og de psykiske plagene.

Sjåføren anket avslaget til Trygderetten. I anken ble det dokumentert at sykdommen var en direkte følge av den traumatiske arbeidsulykken, og retten la vekt på at psykiske skader kan likestilles med fysiske skader i visse tilfeller, særlig når de er knyttet til en dramatisk og uventet hendelse som en alvorlig ulykke.

Trygderetten omgjorde vedtaket og anerkjente skaden som en yrkesskade. Sjåføren fikk til slutt innvilget erstatning fra yrkesskadeforsikringen. Denne saken illustrerer at psykiske skader, selv om de kan være vanskeligere å bevise, kan bli godkjent som yrkesskader hvis det er en klar sammenheng med en arbeidsulykke – og igjen – at det er viktig å anke!

RAMUNAS OG MORTEN

Det var også nettopp omgjøring og anke som førte til at Ramunas Gudas – den litauiske arbeidstakeren som i 2013 ble alvorlig skadet mens han jobbet med demontering av en heis – til slutt fikk den erstatningen han hadde krav på. Her hadde ikke arbeidsgiveren tegnet forsikring for ham, noe som i seg selv er ulovlig. Etter mange års kamp, og god hjelp fra HMF og advokater, fikk endelig Ramunas erstatning. Saken var preget av forsinkelser, delvis på grunn av politiet og Arbeidstilsynet sin elendige håndtering av etterforskningen, og fordi saken ble vurdert som for komplisert for Forliksrådet. Ramunas fikk straff for livet med varig funksjonsnedsettelse, arbeidsgiveren gikk fri. Mer info om denne saken finner du på heis.no og i FriFagbevegelse. 

Og selv ikke heismontører går fri fra forsikringsselskapenes klamme hånd. Vi har tidligere skrevet om Morten Sandaas som sommeren 2016 var med på å bygge om den enorme kulisseheisen på Det Norske Teateret. Jobben endte katastrofalt for Morten, som i 2020 måtte gi seg som heismontør grunnet skadene. Nå er Morten 100 prosent ufør, utelukkende på grunn av skaden i 2016, likevel mener forsikringsselskapet at det ikke er noen sammenheng. Også NAV var usikre på sammenhengen her, og etter flere runder i flere år endte Morten med å inngå forlik i 2021. Hele saken om Morten finner du på heis.no. 

VÆR VÅKEN!

Yrkesskadeforsikring er en essensiell del av det norske arbeidslivet, og gir viktig økonomisk trygghet for arbeidstakere som blir skadet eller syke på jobb. For å sikre at du får den erstatningen du har krav på, er det viktig å være bevisst på de mulige fallgruvene, som meldingsplikt, dokumentasjonskrav, og sørge for å lese forsikringsvilkårene. Ved å være informert og proaktiv kan du beskytte dine rettigheter som arbeidstaker, og sikre at du får den støtten du trenger hvis uhellet skulle være ute. 

Men vær våken! For forsikringsgribbene er ikke nådige; kan de nekte deg erstatning, vil de garantert gjøre det ved første mulighet. 

Vil du lære mer om yrkesskadeforsikring?

• Les boka «Yrkesskade – forsikring og trygd» av Lars Olav Skarberg.
  Du finner den der du kjøper bøker.
• Følg LO-advokatene på Facebook.