EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, forhandlet frem av Gro Harlem Brundtlands regjering som en forberedelse til EU-medlemskap. Tretti år senere har EØS-avtalen blitt mye mer omfattende enn den skulle være. Regjeringen garanterte for eksempel at alkoholpolitikken lå utenfor EØS. Men importmonopolet måtte oppheves og forbudet mot alkoholreklame er endret.

I dag er det 25 år siden Norge stemte nei til medlemskap i EU – for andre gang. Heismontørenes Fagforening tok allerede på 60-tallet stilling mot norsk medlemskap i EEC, og har siden jobbet aktivt mot både EF, EU og EØS. Men et nei betyr også et ja – til noe bedre.

Debatten om EØS er prega av voldsomme overdrivelser når det gjelder konsekvensene av en EØS-utmeldelse. Utenriksminister Eriksen Søreide kaller EØS «vår livline til Europa». NHO hevder at tusenvis av arbeidsplasser vil gå tapt. Dagbladet skriver at vi vil «miste milliarder i eksportinntekter». Vi skal skremmes på plass. Akkurat som i 1994. Er det mer troverdig i 2019?

Det har gått to år siden Heismontørens siste temanummer om EØS-avtalen. Den gangen var det havnearbeidernes situasjon under EØS-avtalen som fikk mest spalteplass.