Etter åtte år med Erna Solberg ved roret, tar vi oss tid til å se tilbake på hvor mye den borgerlige regjeringen har rota det til for «folk flest».

Tilhengerne av EU og EØS hevder at de er for europeisk samarbeid i motsetning til oss på nei-sia. Det ja-sida ikke sier er at dette baseres på et system der en kommisjon avgjør folks hverdag på tvers av lover og folkevalgte i hvert enkelt land.

Det finnes nok av politiske saker som engasjerer og berører oss. Den ene saken utelukker ikke alltid den andre, og iblant kan saker linkes opp mot hverandre. Enten om det er privatisering av velferdstjenester, miljøpolitikk, ruspolitikk, familiepolitikk, skattepolitikk, asylpolitikk, arbeidslivspolitikk osv.

Arbeidsmiljøloven har ikke kommet av seg selv, men som et resultat av en interessekamp hvor fagbevegelsens krav har vunnet frem.

Siden 1814 har det vært en stemmerett her til lands. Men da først begrenset til menn over 25 år som hadde bodd i Norge i minst 5 år, var eller hadde vært embetsmenn, hadde eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn fem år, var borger eller eide fast eiendom til en viss verdi i en by. Først i 1898 ble det en allmenn stemmerett for menn og allmenn stemmerett for kvinner ved alle valg fra 1913.